Regjeringen vil utvide abortgrensa fra uke 12 til uke 18, og gjøre endringer i dagens nemndsystem. Det ble klart i går da regjeringen la fram sitt forslag til en ny abortlov.
I dag kan kvinner ta abort etter uke 12 hvis «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».
Kristelig Folkeparti (KrF) er blant dem som har tatt til orde for å fjerne denne, fordi de frykter at det vil føre til mindre mangfold i samfunnet. Nå kommer regjeringen dem i møte.
«For å unngå diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne foreslår vi nå at medisinske tilstander hos fosteret som hovedregel ikke skal gi direkte adgang til å innvilge abort etter uke 18.»
Det sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) da han la fram regjeringens forslag fredag. Vestre avviste imidlertid at endringen var en innstramming.
Det er Cathrine Linn Kristiansen, leder i Kvinnefronten, uenig i.
– Dette er å gå med på premissene til de som ønsker totalforbud mot abort. Det er premisset om at kvinner diskriminerer og sorterer når de tar avgjørelsen om å ta abort, sier hun.
Vil ikke ha en grense
Kristiansen mener at kvinner påføres skyld og skam gjennom ordlyden i forslaget, og kaller det «politikk for å please noen kristne, konservative miljøer».
– Selvbestemt abort er faktisk kvinners menneskerettighet. Vi må slutte å snakke om abort som en rettighet vi helst ikke skal bruke, sier hun.
Kvinnefronten ønsker i utgangspunktet ingen grense for når kvinner kan velge å gjennomføre en abort. Kristiansen stiller spørsmål ved hvorfor det skal finnes en lov for de seineste abortene, fordi hver enkelt situasjon er unik.
– Samtidig har kvinnebevegelsen kjempet i flere tiår for å utvide grensa for selvbestemt abort, og nå foreslår altså regjeringen å utvide den til uke 18.
– Det er veldig bra, men jeg blir provosert av måten det blir framstilt på. De aller fleste har eller kjenner noen som har tatt en abort i løpet av livet. Det er ikke et vanskelig valg for de fleste av oss, men det er et viktig valg, sier hun og fortsetter:
– Vi er for øvrig kjempeglade for å ha fått utvidet grensa, og tar en halv kake for det. Det er fortsatt en lang vei å gå.
Vil endre nemndene
Regjeringen vil legge ned dagens nemnder, for å opprette mellom fem til ti nye nemnder, bestående av en lege, et annet medlem med helse- eller sosialfaglig bakgrunn, og et medlem med juridisk kompetanse.
Rødts helsepolitiske talsperson Seher Aydar kaller utvidelsen av abortgrensa et skritt i riktig retning, men er kritisk til at nemndene ikke fjernes helt.
– Det er kjempeviktig at kvinner som ønsker det, får råd og veiledning, men en nemnd er ikke rådgivende. En nemnd har makt til å bestemme om du skal bli tvunget til å føde eller ikke. Når noen har makt over kroppen din og framtida di, vil det være en skeivhet som ligger til grunn.
Skal kjempe mot forslaget
Ida Lindtveit Røse, 2. nestleder i KrF, er kritisk til utvidelsen av abortgrensa, men mener endringen i paragraf 2C er positiv.
– Jeg er glad for at de kommer med den endringen. Det er viktig at lovverket ikke diskriminerer på bakgrunn av egenskaper. Slik loven ser ut i dag er det noen som har et større rettsvern enn andre.
– Tror du endringen er gjort for å komme dere i møte?
– Nei, for vi er uansett sterkt kritiske til denne abortloven. Jeg tror Senterpartiet og deler av Arbeiderpartiet er enige med oss om at det er en fornuftig endring.
Til tross for at regjeringen mener det er behov for en ny abortlov, har Senterpartiet tatt dissens i to av punktene. De vil beholde dagens abortgrense, og ønsker ikke å sidestille fosterantallsreduksjon med andre aborter.
Framover vil KrF kjempe for å jobbe mot lovforslaget når det nå skal behandles på Stortinget. For at loven skal gå gjennom må 85 av 169 stortingsrepresentanter stemme for forslaget.
Arbeiderpartiet får støtte fra Rødt, SV, Venstre og MDG. Både Sp og Frp fristiller sine kandidater. Det er uklart om Høyre vil gjøre det samme.