Det er en elefant i rommet i Ane Støs argument (Klassekampen 10. desember) for kvinnenes alenerett til å bestemme over egen kropp i abortspørsmålet, nærmere bestemt barnet i kvinnens kropp. For det er unektelig slik at abort dreier seg om to kropper, der den ene bæres i den andre. Spørsmålet er om den gravide kvinnen alene skal rå over den andre kroppen som hun bærer i sin. Har andre, har samfunnet, noe de skulle ha sagt?