Leder

Hva vil Høyre oppnå?

Mari Skurdal

Da regjeringen anerkjente Palestina tidligere i år, uttalte Høyre at partiet stusset på tidspunktet, men for øvrig støttet beslutningen. Etter at Israel trakk tilbake godkjenningen av norske ­diplomater på Vestbredden, har partiet valgt å gå hardere ut mot Støre-­regjeringens Midtøsten-politikk. Utenriks­politisk talsperson Ine Eriksen Søreide sier regjeringen burde nevnt 7. oktober-angrepet oftere enn den har gjort. I partilederdebatten i Arendal sa Erna Solberg at Norge har «tirret opp Israel med en anerkjennelse». Hun mente regjeringen burde forutsett ­Israels sterke reaksjoner og at de viser at timingen var feil.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Piketty ser lyst på det

«Jeg er, som vanlig, en veldig idealistisk optimist», sier stjerneøkonomen Thomas Piketty i et intervju med Financial Times. Det er forfriskende å lese noen som titter ut på verden og ser kimer til håp, og håpet, det finner Piketty i bevegelsen mot likhet – en mer enn 200 år lang tradisjon som til tross for sine opp- og nedturer vil fortsette. Hva som er galt akkurat nå, har Piketty skrevet utførlig om tidligere: stigende økonomisk og politisk ulikhet. Når konsentrasjonen av rikdom blir for ekstrem, blir demokratisk styring vanskelig. Men det kan altså snu, mener den franske økonomen. Han mener omfordeling presser seg fram, og at det må begynne med en skattlegging av de aller rikeste. I Pikettys univers er sentrumsposisjonen allerede på vei inn i forglemmelsen.

Mari Skurdal

Tida maner til samling

Israels utenriksdepartement publiserte på søndag et karakterdrap på statsminister Jonas Gahr Støre på meldingsplattformen X. Årsaken var at han talte på den årlige minnemarkeringen for Krystallnatta, arrangert av LO, Norsk Folkehjelp og Antirasistisk Senter. Hvert år mobiliserer de til fakkeltog for å minnes Novemberpogromen i 1938, da 7000 jødiske hjem, synagoger og forretninger i Tyskland ble angrepet av Adolf Hitlers voldelige tilhengere. Etter 7. oktober har de jødiske menighetene ikke deltatt i markeringen, men heller holdt sin egen. Flere av arrangørene er svært aktive i propalestinsk arbeid, og det har ført til splittelse med deler av det norske jødiske miljøet.

Mari Skurdal

All makt til X og Grok?

Tre ganger om dagen: Så ofte legger Elon Musk ut mediekritiske kommentarer på plattformen X. Det viser en fersk rapport fra Reportere uten grenser, som har analysert mer enn tusen innlegg på Tesla-sjefens X-konto mellom september 2024 og september 2025. Høyest var aktiviteten like før presidentvalget i fjor, da Musk hadde flyttet inn i ei hytte på Trumps Mar-a-Lago. På én uke postet eller re-postet Musk 58 mediefiendtlige innlegg, hvorav flere anklaget «legacy media» for valginnblanding og spredning av «venstreekstrem propaganda». Samtidig som han med enkle slogans bakvasker redaktørstyrte medier – «AP stands for Associated Propaganda», lyder et typisk Musk-slagord – løfter han fram det han kaller «borgerjournalistikk» fra X-kontoer som «End Wokeness» og «Libs of Tiktok». Begge er ifølge faktasjekktjenesten Newsguard notoriske spredere av falske nyheter. Det siste året har Musk begynt å sirkle inn en ny hovedfiende: Wikipedia.

Bendik Wold