Da regjeringen anerkjente Palestina tidligere i år, uttalte Høyre at partiet stusset på tidspunktet, men for øvrig støttet beslutningen. Etter at Israel trakk tilbake godkjenningen av norske diplomater på Vestbredden, har partiet valgt å gå hardere ut mot Støre-regjeringens Midtøsten-politikk. Utenrikspolitisk talsperson Ine Eriksen Søreide sier regjeringen burde nevnt 7. oktober-angrepet oftere enn den har gjort. I partilederdebatten i Arendal sa Erna Solberg at Norge har «tirret opp Israel med en anerkjennelse». Hun mente regjeringen burde forutsett Israels sterke reaksjoner og at de viser at timingen var feil.
Det norsk-israelske forholdet er historisk dårlig. Anerkjennelsen av Palestina er én årsak, men ifølge utenriksminister Espen Barth Eide ble konflikten trappet opp etter et brev fra Norge til Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Norges posisjon er at ICC står fritt til å straffeforfølge Hamas-topper og israelske ledere, om den velger det. Mener Høyre noe annet om domstolens virkeområde? Dessuten er alle enige om at en anerkjennelse av Palestina bare kan skje én gang. Nå er beslutningen tatt. Hva vil Høyre oppnå med å så tvil om avgjørelsen? Om Høyre først skal bryte konsensustradisjonen mellom Ap og Høyre i utenrikspolitikken, framstår opphenget i timing som et overdrevent pirkete og lite moment.
Nestor i norsk utenrikspolitisk forskning Iver B. Neumann legger ikke fingrene mellom når han karakteriserer Høyres partipolitiske kjekling over «en filleting» som timing. «Med et så høyt konfliktnivå internasjonalt har vi rett og slett ikke råd til slik smålig krangel mellom partier. Dette er ikke tida for å score billige taktiske poeng», sier han. Det har han rett i. Kritikken av Israels reaksjoner ser dessuten ut til å favne selv Israel-støttespillere som Tyskland og USA. Hvorfor Høyre stiller seg på utsida, er ikke godt å skjønne. I 30 år med norsk Midtøsten-diplomati har en palestinsk stat vært et underliggende, men stadig vanskeligere løfte å oppfylle. Anerkjennelsen av Palestina har revet bort illusjonen om at israelerne delte en slik visjon for Midtøsten.