Viktig løft for familier

1. august trådde regjeringens kutt i makspris i barnehage i kraft. For de fleste barn kuttes maksprisen fra 3000 til 2000 kroner per barn i måneden. For barn i de 189 kommunene hvor det bor færre enn 10.000 mennesker, halveres maksprisen til 1500 kroner. For tobarnsmor Sunniva Bratsberg fra Oslo, intervjuet i Klassekampen torsdag, betyr endringen 18.700 kroner i reduserte utgifter. I små kommuner blir det enda større summer.

Det er viktig. Barnefamilier er hardt rammet av dyrtid og rentesjokk. Tall fra Sifo viste i mars at de årlige utgiftene til en gjennomsnittlig barnefamilie har økt med 177.000 kroner i løpet av tre år. Småbarnsfamilier som nylig har tatt opp lån for å kjøpe bolig, er særlig utsatt økonomisk. Kuttet i makspris er en del av en større satsing fra regjeringen. Har du tre barn i barnehage, er det tredje barnet nå gratis. I Troms og Finnmark er barnehage gratis for alle. Ordning med gratis SFO er utvidet og prisene redusert. I tillegg har regjeringen etter press fra SV gjennomført betydelige løft i barnetrygda over flere år.

Lavere barnehagepriser kan også bidra til å senke terskelen for at folk velger å få flere barn. Forventet fødselstall blant kvinner i Norge har stupt fra to per kvinne i 2009 til 1,4 barn per kvinne i 2024. Mange oppgir de store økonomiske kostnadene som følger med barn, som årsak til at de ikke får flere unger. At regjeringen samme dag som de kutter maksprisen på barnehage, reduserer perioden det er mulig å få kontantstøtte fra 23 til 19 måneder, er riktignok et smålig grep. Familier og barns behov er forskjellige. Valgfrihet er viktig når barna er små. Den sure eimen av overformynderi og den nær religiøse troa på arbeidslinja burde regjeringen spart seg. Det store bildet er likevel at regjeringen leverer viktige forbedringer for barnefamilier. Det er trist at Høyre truer med å reversere utviklingen og skru opp igjen barnehageprisene hvis de vinner valget. Barnefamilier har grunn til å slåss for velferdsløftene de har vunnet.

Leder