Heller dø i kø

Florestan Fernandes, en av de viktigste brasilianske sosiologene gjennom tidene, døde etter en mislykket levertransplantasjon i 1995. Alvorlig syk dro han til legevakta i São Paulo og stilte seg i kø, slik som alle andre. Da sønnen ankom, ble han sjokkert over å finne faren i den lange helsekøen som snirklet seg ut og rundt hjørnet på bygningen. Sta svarte Fernandes at han slettes ikke ville hoppe fram i køen, selv om han var kritisk syk. Den anerkjente sosiologen ville heller dø i kø enn å gå på akkord med sine prinsipper.

Den kompromissløse handlingen blir ofte trukket fram av Brasils venstreside når man minnes sosiologen. Ikke fordi han «ofret» seg, men fordi Fernandes visste smertelig godt at goder, slik som utdanning og et velfungerende helsesystem, kun er et fåtall forunt i et land som Brasil. Klasseprivilegier og en helsetjeneste drevet av profitt er oppskriften på et todelt helsesystem, og der venstresida i Norge i årevis har observert og analysert nyliberalismens forvitring av velferdsgoder i «andre land», må blikket nå rettes mot oss selv. Nå er det vi som styrer med stø kurs rett inn i et todelt helsesystem.

«Kommersielle selskaper kannibaliserer på den offentlige helsetjenesten vår», skrev Rødts Seher Aydar i denne avisa tidligere i sommer. Hun beskriver de kommersielle aktørene i det offentlige helsevesenet som et «tohodet troll». Det ene hodet tjener penger på oppdrag fra det offentlige helsevesenet – der køene vokser, og det andre hodet tilbyr private tjenester for dem som kan betale en privat helseforsikring.

Begge trollhodene har gode levekår, som spaltist Rune Skarstein utdyper i dagens avis. Og stadig flere kan betale seg ut av køa. Antallet private helseforsikringer i Norge har økt fra 40.000 til over 800.000 de siste tjue årene. Hvordan havnet vi her? Vi vet jo fra andre land, slik som Brasil, at konsekvensen av å lage et todelt helsesystem er at noen få vinner, og veldig mange taper. Om ingen skal dø i kø, og alle ha lik tilgang til helsevesenet, må de kommersielle aktørene ut, og det offentlige driftes slik det er ment: fritt for profitt og privilegier.

Leder