Leder

Harde fronter

Sett utenfra kan det virke som om den norske bokbransjen er en harmonisk oase hvor alle arbeider utrettelig mot samme mål – å skape litteratur av ypperste kvalitet. Det siste halvåret har vist at det ikke er riktig så enkelt. Året startet med at Forfatterforbundet (FF) og Den norske Forfatterforening (DNF) havnet i en opphetet diskusjon om fordelingen av Statens kunstnerstipend. På forsommeren dukket det opp en ny konflikt i Bok-Norge. I lengre tid har de skjønnlitterære forfatterne forhandlet med forleggerne om ny en ny normalkontrakt – uten resultat. Dette er en avtale som har gitt forlagene forutsigbarhet og sikret forfatterne likebehandling, og er av mange sett på som en bærebjelke i det litterære systemet. Forfatterne er imidlertid sterkt uenige i måten forlagene beregner forfatternes inntekter på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Urimelig

EUs tolløkninger for ferrolegeringer må ses som et uttrykk for den globale handelskrigen som ble startet av Donald Trump. Målet med tiltaket er å beskytte egen industri, som produserer til høyere kostnader enn Kina og India. Europa skal i større grad være selvforsynt. Det spesielle med vedtaket er at Norge og Island ifølge EU ikke inngår i det Europa som skal sikre sin selvforsyning. Tidligere var det sjelden store problemer i handelspolitikken mellom EU og EØS. Norge har hatt tollfrihet for industrivarer i over 50 år – lenge før EØS-avtalen. Endringen i EU-systemet skjedde etter brexit i 2016.

Malurt i VM-begeret

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over.

En god start

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene.