«Kritisk for villaksen – Regjeringen vil ha grundig gjennomgang» er tittelen på en pressemelding sendt ut 18. juli 1997. Der varslet miljøvernminister Thorbjørn Berntsen et utvalg for å granske hvorfor villaksfangsten var mer enn halvert det siste tiåret, og en tredel av bestandene «enten utryddet, sterkt truet, eller sårbare». Utvalget ville redusere og fjerne truslene mot villaksen.
Det er på tide å gjøre opp status anno 2024: «Vi står overfor et eksistensielt spørsmål for villaksen: Vil vi ha villaks i Norge i framtida?», sa nåværende miljø- og klimaminister Andreas Bjelland Eriksen til NRK 4. juli. Da var det elleve dager siden regjeringen hadde stengt laksefisket i 33 elver grunnet kritisk lav laksebestand. Grepet rammer næringsaktører i distriktene. Det er likevel riktig av Ap-statsråden å avvise krav fra blant andre Venstre om en kompensasjonsordning. Det er en våt drøm på høyresida at staten er et forsikringsselskap som tar næringslivets regninger i nedgangstider, mens overskudd – så lite beskattet som mulig – går i private lommer. I tillegg ville en slik ordning bidra til å lette på ansvaret for dem som utgjør villaksens største trussel: oppdrettsnæringen.
Næringen erkjenner et visst ansvar, men dens lobbyister avviser hovedansvaret. En rekke faginstanser peker imidlertid på oppdrettsnæringen som villaksens største trussel. Lakselobbyen jobber på høygir med å peke på også andre forklaringer, som klimaendringer. Argumentet utgjør et grotesk paradoks: Dårlige gener fra rømt oppdrettslaks er en av de største negative påvirkningene på norsk villaks. Forskere i Nina har påvist at rømt oppdrettslaks har medført store genetiske endringer i én av tre laksebestander – aller dårligst står det til i de nasjonale laksevassdragene. Oppdrettsnæringen har altså sørget for at villaksen er dårligere tilpasset sitt naturlige miljø, og dermed enda dårligere rustet for å takle klimaendringer.
Nødvendige grep vil komme i en havbruksmelding neste vår, varsler Andreas Bjelland Eriksen. Fram til da må regjeringen ha ryggrad til å stå imot noen av Norges sterkeste og mest skamløse lobbyorganisasjoner.