I et rop om hjelp advarer Flyktninghjelpen om et rekordstort gap mellom det globale behovet for nødhjelp og støtta som gis fra rike land. FN anslår at det trengs cirka 518 milliarder kroner til nødhjelp i pågående kriser i år. Kun 18 prosent er samlet inn.
At FN mangler penger, er ikke noe nytt, men varskoet er på sin plass. 2023 var det første året der den reelle støtta gikk ned. I år ligger fallet an til å bli enda større. Pengene skal dekke basale behov: mat, vann og medisiner. Uten nødhjelp står millioner i fare for død og lidelser. Støtta går dessuten i økende grad til konfliktene som får mest oppmerksomhet i media. I fjor fikk fem konflikter nesten 50 prosent av den økonomiske hjelpa, med Ukraina først i rekka. Kriser i land som Sudan og Burkina Faso virker glemt av verden.
I en tid hvor antallet flyktninger er høyere enn noen gang, gir inntørkingen i støtte, særlig fra Europa, grunn til bekymring. Klimaendringer og konflikter gjør at behovet for nødhjelp vil tilta i årene framover. Samtidig retter verdens rikeste land i økende grad blikket innover. Ytre høyres framgang i EU-valget truer med å forsterke krisa. I mange land tegner mørkeblå krefter opp en motsetning mellom å hjelpe verdens mest utsatte, og å hjelpe egen befolkning.
Selv om høyrekreftene snakker pent om å hjelpe folk «der de er», har de i praksis liten vilje til å hjelpe – verken her eller der. Et eksempel fikk vi i Dagsnytt 18 på tirsdag. Frps Sylvi Listhaug motsatte seg at Norge skal ta imot 20 alvorlig syke palestinere. I stedet mener Listhaug at vi burde bruke pengene på å bedre situasjonen på Gaza. Noe faktisk forslag om hvordan øke støtta til Gaza er vanskelig å finne. Tvert imot har Frp argumentert for å kutte støtta til FN-organisasjonen Unrwa som gjør livsviktig arbeid på Gaza. Som eneste parti bestrider de dessuten regjeringens protester mot Israels ulovlige blokade av Gaza.
Vi håper at Stortinget lytter til Flyktninghjelpens advarsel og øker støtta til de som trenger hjelpa aller mest.