Da Gyldendal i 1993, seks år etter Anna-Eva Bergmans død, lanserte tobindsverket «Norges malerkunst», måtte kunsten hennes stadig finne seg i å bli avspist med én setning: «Anna-Eva Bergman (1909—1987) var blitt så fastboende i Frankrike at hun knapt kunne få noen betydning i norsk kunst, mens hennes storformete symbolske landskap har fått en utvilsom posisjon i det internasjonale bilde», lød Hans-Jakob Bruns i beste fall blandede oppsummering.
Anna-Eva Bergman malte seg ut i verdensrommet og tilbake til pyramidene. Et sjeldent storslått norsk kunstnerskap får lyse på Nasjonalmuseet.
Moderne måneskinn
