Anmeldelse

Moderne måneskinn

Anna-Eva Bergman malte seg ut i verdensrommet og tilbake til pyramidene. Et sjeldent storslått norsk kunstnerskap får lyse på Nasjonalmuseet.

Kåre Bulie
Karakteristisk: Bergman lagde verket «Komposisjon» til et hotell i Larvik i 1951, like før hun forlot Norge. Foto: Nasjonalmuseet, Børre HøstlandKarakteristisk: Bergman lagde verket «Komposisjon» til et hotell i Larvik i 1951, like før hun forlot Norge. Foto: Nasjonalmuseet, Børre Høstland

Hun blir Anna-Eva Bergman

Anna-Eva Bergman

Nasjonal­museet i Oslo

Står til 24. november

Da Gyldendal i 1993, seks år etter Anna-Eva Bergmans død, lanserte tobindsverket «Norges malerkunst», måtte kunsten hennes stadig finne seg i å bli avspist med én setning: «Anna-Eva Bergman (1909—1987) var blitt så fastboende i Frankrike at hun knapt kunne få noen betydning i norsk kunst, mens hennes storformete symbolske landskap har fått en utvilsom posisjon i det internasjonale bilde», lød Hans-Jakob Bruns i beste fall blandede oppsummering.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Klima

Hundre­tu­sener evakueres fra et Sør-Europa i flammer. Klima­end­ringer øker faren for skog­bran­ner – også i Norge, ifølge forskere.

Homo politicus

Når formuene til de superrike vokser uhemmet, setter det både økonomien og demo­kra­tiet under press.

Palestina

Det største helse­pro­blemet i Palestina er den israelske ok­ku­pa­sjonen.