Anmeldelse

Moderne måneskinn

Anna-Eva Bergman malte seg ut i verdensrommet og tilbake til pyramidene. Et sjeldent storslått norsk kunstnerskap får lyse på Nasjonalmuseet.

Kåre Bulie
Karakteristisk: Bergman lagde verket «Komposisjon» til et hotell i Larvik i 1951, like før hun forlot Norge. Foto: Nasjonalmuseet, Børre HøstlandKarakteristisk: Bergman lagde verket «Komposisjon» til et hotell i Larvik i 1951, like før hun forlot Norge. Foto: Nasjonalmuseet, Børre Høstland

Hun blir Anna-Eva Bergman

Anna-Eva Bergman

Nasjonal­museet i Oslo

Står til 24. november

Da Gyldendal i 1993, seks år etter Anna-Eva Bergmans død, lanserte tobindsverket «Norges malerkunst», måtte kunsten hennes stadig finne seg i å bli avspist med én setning: «Anna-Eva Bergman (1909—1987) var blitt så fastboende i Frankrike at hun knapt kunne få noen betydning i norsk kunst, mens hennes storformete symbolske landskap har fått en utvilsom posisjon i det internasjonale bilde», lød Hans-Jakob Bruns i beste fall blandede oppsummering.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Kronikk

Hvis maskinene skal skape en stadig større del av framtidens rikdom – hvem skal eie dem?

Essay

Autori­teten lå en gang i talen. I fem hundre år lå den i teksten. Nå er den muntlige kulturen tilbake.

Tyskland

Høyre­eks­treme AFD har gjort et sjokkvalg i Sachsen-Anhalt, og satser på regje­ringsmakt i delstaten. Nå kan de få hjelp fra ytre venstre.