Rett før jul i 2022 gikk de kommersielle barnehagekjedene Espira, FUS og Norlandia til sak mot staten, mot det de mener er forskjellsbehandling av private og kommunale barnehager. Barnehagekjedene mener de får for lave offentlige tilskudd, og at de siste årenes innstramminger i tilskuddsordningen blant annet bryter med det de mener er en grunnlovsfestet rett til tilskudd på et visst nivå. Fredag falt dommen i Oslo tingrett, der barnehagekjedene tapte på alle punkter.
Daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner startet arbeidet med å stramme inn tilskuddsordningene i 2018, etter at undersøkelser blant annet avdekket at de store kjedene, som hadde økt markedsandelene sine betydelig, drev med store overskudd. Undersøkelsene viste også at de private barnehagene hvert år fikk utbetalt en milliard mer i pensjonstilskudd enn det de faktisk brukte på pensjonskostnader. Overfinansieringen så heller ikke ut til å komme barna i de store kjedebarnehagene til gode, ettersom bemanningen i kjedebarnehagene i snitt var lavere enn i andre barnehager. Barnehagekjedene hevdet i retten at betydelig lavere driftsmarginer de siste årene viser at de ikke behandles likt som de kommunale barnehagene. Tingretten avviste at barnehagene har noe rettskrav på en spesiell driftsmargin og viste også til at det kan være flere årsaker til lavere driftsmarginer – som høye husleier og færre barn med behov for barnehageplass.
Samtidig som de kommersielle kjedene anker dommen, jobber regjeringen for et bredt forlik om nye regler for private barnehager. Regjeringen har foreslått store endringer i barnehageloven, der noe av det mest omstridte er å la kommunene styre hvilke barnehageplasser som må legges ned dersom kommunen har for mange. Forhåpentligvis forhandles ikke alle forslag om å begrense de kommersielle kjedenes makt bort i et forsøk på å få alle partiene med. Uansett bør debatten om styring og finansiering av barnehagene skje på politiske arenaer og ikke i rettssalen.