Russlands invasjon i Ukraina våren 2022 endret de sikkerhetspolitiske vurderingene i Norden nærmest over natta. Plutselig hastet det for Finland og Sverige å bli med i Nato, og nøytraliteten ble forlatt som ved et trylleslag. Én av dem som snudde fra Nato-motstand til å ønske å ha USA i ryggen, var den svenske sosialdemokraten Daniel Suhonen. Til Klassekampen sa han den gang at «da jeg våknet på et tog fra Norrland 24. februar og leste at krigen hadde begynt, tenkte jeg: Dette er en helt ny verden. Nå endres alt, og Sverige må få på plass sikkerhetsgarantier» – selv om han tok seg i å høres ut som sin tidligere erkefiende Carl Bildt. Siden har det gått slag i slag fram til Sverige 7. mars i år ble tatt opp som medlem i militæralliansen.
Ved siden av tautrekkingen om Nato-medlemskap har USA inngått bilaterale militæravtaler med de nordiske landene. De er ikke del av Nato-samarbeidet. Det handler om å gi amerikanske soldaters tilgang på nordiske militærbaser, med utvidede fullmakter. Men der Norge har restriksjoner, blant annet på utplassering av atomvåpen, stemte den svenske Riksdagen denne uka for en avtale uten begrensninger. Det betyr at det i ytterste konsekvens kan være opp til USAs president å bestemme om det skal være atomvåpen på de 17 svenske basene amerikanerne nå får tilgang til. Daniel Suhonen er blant dem som forgjeves ba Sveriges folkevalgte dra i nødbremsen. Nå vil han ha en egen lov mot atomvåpen på svensk jord.
De to årene som har gått siden Russland gikk fullt inn i Ukraina, har snudd opp ned på mye. Tida for forbehold og forsiktighet synes å være forbi, og med det også en del kloke avveininger om hvor tett opp mot USA det er fornuftig å legge seg, ikke minst når landets politiske framtid er såpass usikker. Er avtalene i det hele tatt nødvendige? Venstresosialdemokraten Göran Greider skriver i Dala-Demokraten at den svenske avtalen er «ett av de mest långtgående beslut som en svensk riksdag någonsin har fattat». USA har benyttet mulighetsrommet Ukraina-invasjonen åpnet for. Resultatet kan bli atomvåpen i Norden, nærmest uten at temaet har vært oppe til en breiere demokratisk debatt.