«En av arketypene i norsk offentlighet er den anti-kommunistiske eks-kommunisten, han som har kommet på bedre tanker etter et kort liv som vekkelsesreligiøs kommunist og deretter satt seg fore å bli djevelutdriver på heltid. Fløgstad er ikke en slik en. Tvert imot bedyrer han fremdeles at han både er sosialist og noe som kanskje er enda viktigere, nemlig anti-antikommunist.»
— Mímir Kristjánsson i Vinduet