En reklame fra et oljeselskap skiller seg fra andre reklamer i at målet ikke er å selge mer av produktet. Oljeselskaper ber ikke folk kjøpe mer bensin, eller velge gass framfor solenergi for å varme opp hytta. I stedet handler det om å berede grunnen for å forlenge oljealderen så lenge som mulig. Det er politisk påvirkning, ikke tilbud til forbrukere. Det er ikke minst synlig i det siste framstøtet fra Equinor, som vi, nordmenn, gjennom Næringsdepartementet eier 67 prosent av. På helsider i landets aviser har Equinor de siste dagene proklamert at selskapet «søker etter bedre». Budskapet i kampanjen har to mål: åpning for nye letelisenser og å få fortgang i beslutningene om å elektrifisere eksisterende plattformer.
Selskapet skyver europeiske energibehov foran seg og hevder eksisterende felt ikke vil dekke Europas framtidige energibehov. Derfor må nye felt åpnes for leting. Reklamene holder klokelig kjeft om at selskapet også forventer økte priser og nye markeder i Asia, hvor etterspørselen er ventet å øke i årene framover. Slik informasjon spares til ledelsens redegjørelse til aksjonærene. Nettopp det at Equinor er et aksjeselskap, er det verdt å dvele litt ved. Press for å få nye letelisenser handler nemlig ikke om solidaritet med et energitrengende Europa i krig, men om å sikre aksjekursen i årene som kommer. Nye letelisenser er nødvendig for at markedet ikke skal tro at oljealderen er over. Og narrativet om energiomstilling er nødvendig for at vi skal tro at selskapet er på god vei mot fornybart, selv om bare 0,23 prosent av energiproduksjonen til Equinor er fra fornybare energikilder i første kvartal i år, ifølge Vårt Land.
Forrige uke oppfordret FNs generalsekretær António Guterres verdens land til å forby reklame for fossilselskaper. Snarere enn å forby slike reklamer må vi bli bedre på å gjenkjenne dem for det de er: politiske påvirkningskampanjer for å sikre fortsatt høy avkastning for oljeselskapenes aksjonærer. Spørsmål om elektrifisering, letelisenser og eventuell utfasing hører hjemme i demokratiske organer, mest mulig skjermet for oljebransjens velsmurte propagandamaskineri.