Leder

Stabilitet i nord

Statsminister Jonas Gahr Støre(Ap) hadde bedt presidentskapet om å få holde en sikkerhetspolitisk redegjørelse for Stortinget – og i går var dagen kommet. Høyre-leder Erna Solberg sa at de folkevalgte alltid sitter i spenning i påvente av nyheter når det kommer en redegjørelse utenom det vanlige, men at det ikke var tilfelle denne gang. Det hadde hun helt rett i. Redegjørelsen var likevel et interessant vitnesbyrd om en norsk utenrikspolitisk tenkning, der en søker etter en pragmatisk og ikke-hysterisk kurs i en stormfull tid. Mye av tankegodset kjenner vi fra forliket om Forsvarsløftet, der hovedbudskapet var at Norge må styrke forsvarsevnen og ta større ansvar for egen sikkerhet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Leder

Tilbake til start

Dagens Næringsliv skrev lørdag at fire direktører i Statkraft Trading fikk utbetalt til sammen 266 millioner kroner i 2022 – 66,5 millioner på hver av dem. I realiteten er det snakk om bare tre personer ettersom en av dem sluttet tidlig på året. De tyske Statkraft-traderne holder til i Düsseldorf, men statsselskapet har også tradere i Norge som har til mer enn smør på brødet. To av traderne i Statkraft sto på 110. og 136. plass på lista over de høyeste inntektene i landet i 2023. Den norske staten, anført av Gunnar Knudsen og Johan Castberg, kjøpte mellom 1907 og 1920 fallrettigheter i stor stil og ble Nord-Europas største vannkrafteier.

Europeisk elekt­ro­sjokk

Den franske presidenten Emmanuel Macron kaller Donald Trumps tilbakekomst som president for et elektrosjokk. Det er ingen dårlig diagnose. Europeiske statsledere har vent seg til å tenke at det transatlantiske samarbeidet vil forbli godt nærmest uansett hva, men er nå rystet i sine grunnvoller. Hva er Nato-alliansen verdt, om USA truer med å ta Grønland? Er samarbeid i det hele tatt riktig ord, når Trump forhandler om Ukrainas framtid med okkupanten Russland uten at ukrainere eller europeere blir konsultert? Grunnlaget for etterkrigstidas transatlantiske allianse har vært USAs militære og økonomiske dominans. Amerikanerne har bestemt det meste. Øvrige Nato-land har likevel følt de har noe å si.

Over hodet på ukrainerne

Et halvt år før andre verdenskrig var over, møttes Sovjetunionens leder Josef Stalin og Storbritannias statsminister Winston Churchill i Moskva og delte Europa mellom seg. På et stykke papir, angivelig en serviett, noterte Churchill ned at Sovjet skulle få 90 prosent innflytelse i Romania, mens vestlige land fikk tilsvarende i Hellas. Ungarn, Jugoslavia og Bulgaria delte stormaktene noe jevnere mellom seg. Målet var å etablere en sikkerhetsorden i Europa når krigen var over. Churchill kalte avtalen «naughty», fordi den ble inngått over hodene på berørte land. Den såkalte prosentavtalen sementerte sovjetisk innflytelse i Øst-Europa.