Leder

Pengestøtta flommer inn

Et sitat fra Kathy Wylde sier det meste om interessene til rikfolkene hun snakker på vegne av. Wylde er sjef i Partnership for New York City, en organisasjon for storbyens formuende selskapseiere. Etter stormingen av kongressen 6. januar 2021 vendte mange rike Donald Trump-supportere seg vekk fra den republikanske presidenten. Nå vender de tilbake til ham. Overfor Politico oppsummerer Wylde situasjonen slik: «Trusselen mot kapitalismen fra demokratene er større enn trusselen mot demokratiet fra Trump.» Den siste tida har Trump kurtisert USAs rikeste donatorer med løfter om skattekutt. I et møte med eiere i oljeselskaper i april skal han ifølge Forbes ha lovet å fjerne miljøkrav, mot at de støttet hans presidentkampanje. Torsdag skal han møte flere av de mest prominente amerikanske toppsjefene i Washington, og Trump får dem helt for seg selv, for president Joe Biden er bundet opp i et G7-møte i Italia. Flere av USAs rikeste og mektigste forretningsfolk er tilsluttet gruppa som skal møtes, blant andre Blackstones Stephen Schwarzmanof, JP Morgans Jamie Dimon, Apples Tim Cook og Fox-sjef Lachulan Murdoch, sønn av mediemogul Rupert Murdoch.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Godt budsjett

Det er vanskelige å hevde at budsjettforslaget, som Ap, Sp og Rødt er enige om og som SV og MDG har vært med på å forhandle fram, ikke representerer viktige gjennomslag for hele den rødgrønne koalisjonen. Kommune- og fylkesøkonomien er styrket med over 4 milliarder kroner, 14 passkontor opprettholdes, vi får en forpliktende tannhelsereform, fribeløpet for uføre økes, barnefamilier får ikke mindre sosialhjelp, økt CO₂-avgift på sokkelen, ingen gruvedrift på havbunnen, mindre bruk av innleie for å avvikle unntaket i helse og omsorg, folkehøyskolene beholder stipendandelen, og barnetrygda øker i takt med prisstigningen. MDG hadde åpenbart ambisjoner om å endre Norges olje- og gasspolitikk i partiets første budsjettforhandling. Det var ganske så urealistisk, gitt dagens flertall på Stortinget. Men MDG gikk så visst ikke tomhendt fra forhandlingene. Det var kanskje det partiet som oppnådde mest, som økt CO₂-avgift på sokkelen, nei til gruvedrift på havbunnen og milliardpakke for å styrke kollektivtilbudet og utrede nasjonalt månedskort. SV har også fått viktige seiere og har sagt seg fornøyd med gjennomslagene i velferdspolitikken.

Dette er ikke en våpenhvile

10. oktober trådte våpenhvilen i Gaza i kraft. Siden har 342 mennesker blitt drept, blant dem 67 barn, skriver Aftenposten. Israel kontrollerer fortsatt mer enn halvparten av arealet, og bombingen fortsetter om enn ikke like intenst som i de to foregående årene, så jevnlig. Våpenhvileavtalen tilsier at 600 lastebiler nødhjelp daglig skal komme til Gazas hardt prøvede befolkning, men tallet er likevel bare 150. Samtidig bomber Israel Libanon og Syria, og denne uka innledet landet også en ny militær offensiv på Vestbredden.

Nytt politisk uten­for­skap

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser til dels store forskjeller mellom hvem som blir sittende hjemme på valgdagen og hvem som går til urnene. Det bekrefter en utvikling over flere tiår, der sosial situasjon, lønnsnivå, utdanning og geografi har en stadig større betydning for i hvilken grad du stemmer. SSBs tall viser at 25 prosent av menn under 45 år med utdanning på grunnskolenivå ikke brukte stemmeretten ved noen av de seks siste valgene. Blant dem med universitets- og høyskoleutdanning er det kun 2–3 prosent som ikke har stemt i noen av de siste seks valgene. I en SSB-artikkel som ble publisert i går, framgår det at blant dem med lang universitetsutdanning, er det 65 prosent som har stemt i alle de seks siste valgene, mot bare 27 prosent for folk med grunnskoleutdanning. Det er en tydelig tendens at utdanningsnivå, inntekt og bosted får stadig mer å si for om folk bruker stemmeretten eller ikke. I Oslo stemmer for eksempel folk i de østlige bydelene i betydelig mindre grad enn i de vestlige.