Leder

Pengestøtta flommer inn

Et sitat fra Kathy Wylde sier det meste om interessene til rikfolkene hun snakker på vegne av. Wylde er sjef i Partnership for New York City, en organisasjon for storbyens formuende selskapseiere. Etter stormingen av kongressen 6. januar 2021 vendte mange rike Donald Trump-supportere seg vekk fra den republikanske presidenten. Nå vender de tilbake til ham. Overfor Politico oppsummerer Wylde situasjonen slik: «Trusselen mot kapitalismen fra demokratene er større enn trusselen mot demokratiet fra Trump.» Den siste tida har Trump kurtisert USAs rikeste donatorer med løfter om skattekutt. I et møte med eiere i oljeselskaper i april skal han ifølge Forbes ha lovet å fjerne miljøkrav, mot at de støttet hans presidentkampanje. Torsdag skal han møte flere av de mest prominente amerikanske toppsjefene i Washington, og Trump får dem helt for seg selv, for president Joe Biden er bundet opp i et G7-møte i Italia. Flere av USAs rikeste og mektigste forretningsfolk er tilsluttet gruppa som skal møtes, blant andre Blackstones Stephen Schwarzmanof, JP Morgans Jamie Dimon, Apples Tim Cook og Fox-sjef Lachulan Murdoch, sønn av mediemogul Rupert Murdoch.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Oljefondet får refs

Nylig landet en fersk rapport på skrivebordet til finansminister Jens Stoltenberg (Ap). Avsenderen var Francesca Albanese, FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene. Rapporten med navnet «Fra okkupasjonsøkonomi til folkemordøkonomi» refser Oljefondets investeringer i Israel. Med rapporten fulgte også et brev der Albanese utdyper kritikken mot Norge som «spiller en avgjørende rolle i å legitimere og normalisere Israels ulovlige tilstedeværelse på det okkuperte palestinske territoriet». I en tale til FNs menneskerettighetsråd i går anklaget Albanese Israel for å være ansvarlig for et av de verste folkemordene i moderne historie. Nå er spørsmålet hva regjeringen foretar seg i møte med kritikken fra Albanese. For LO, Rødt, SV og sentrale deler av Arbeiderpartiet er svaret enkelt: Oljefondet må ut av Israel.

Kunn­skaps­løs skoleplan

Dagens barn tilbringer mer tid i klasserommet enn noen generasjon før dem. Da skoleforsker Elise Farstad Djupedal tok for seg hvordan timeplanene har endret seg i perioden 1987–2008, gjorde hun en sjokkerende oppdagelse: Antallet timer i grunnskolen økte fra 6327 til 7686. Det tilsvarer en økning på to hele skoleår. Det første av disse to årene kom da seksåringene måtte begynne på skolen. Det andre er fordelt jevnere i grunnskoleløpet, men primært i form av mer klasseromsundervisning i lesing, matte og naturfag. Ideen bak denne institusjonaliseringen av barndommen er at norske barn må lære mer for å henge med i «kunnskapssamfunnet». Problemet er bare at mer skole ikke har fungert.

Står opp mot taxiappene

Når det plinger i telefonen til taxisjåfør Abid Alshamat må han tenke fort. Som selvstendig næringsdrivende sjåfør for det appbaserte selskapet Bolt, må han velge å takke ja eller nei til hvert oppdrag. Friheten strekker seg imidlertid ikke langt: Det er Bolt som bestemmer hvor mye hver tur koster, og takker han nei til et oppdrag, synker scoren hans i appen. Det kan igjen føre til at han stenges ute fra appen for en periode. Altfor mange sjåfører på veiene, dårlige vilkår og kaostilstander: Advarslene var mange i forkant av Erna Solbergs taxireform. I november 2020 var den likevel et faktum. Frislippet i taxinæringen ga fritt spillerom til at utenlandske app-selskaper kunne etablere seg.