Leder

Pengestøtta flommer inn

Et sitat fra Kathy Wylde sier det meste om interessene til rikfolkene hun snakker på vegne av. Wylde er sjef i Partnership for New York City, en organisasjon for storbyens formuende selskapseiere. Etter stormingen av kongressen 6. januar 2021 vendte mange rike Donald Trump-supportere seg vekk fra den republikanske presidenten. Nå vender de tilbake til ham. Overfor Politico oppsummerer Wylde situasjonen slik: «Trusselen mot kapitalismen fra demokratene er større enn trusselen mot demokratiet fra Trump.» Den siste tida har Trump kurtisert USAs rikeste donatorer med løfter om skattekutt. I et møte med eiere i oljeselskaper i april skal han ifølge Forbes ha lovet å fjerne miljøkrav, mot at de støttet hans presidentkampanje. Torsdag skal han møte flere av de mest prominente amerikanske toppsjefene i Washington, og Trump får dem helt for seg selv, for president Joe Biden er bundet opp i et G7-møte i Italia. Flere av USAs rikeste og mektigste forretningsfolk er tilsluttet gruppa som skal møtes, blant andre Blackstones Stephen Schwarzmanof, JP Morgans Jamie Dimon, Apples Tim Cook og Fox-sjef Lachulan Murdoch, sønn av mediemogul Rupert Murdoch.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Forlags­krise

«Perfekt lesestoff når verden føles litt absurd», heter det på Solum Bokvennens nettside. Pitsjen viser til en serie Camus-oversettelser, men det er vanskelig ikke å lese den som en kommentar til situasjonen utgiveren selv har havnet i. For forlegger Gunnar Totland må det føles nettopp absurd – og ikke bare «litt» – at det enestående kulturforlaget han har bygget opp gjennom 20 år, plutselig står på konkursens rand. Gjelda er såpass høy at Vigmostad & Bjørke før helga takket nei til å overta hele butikken for én krone. Hvis ikke andre forlagshus kommer på banen, eller en privat mesen slenger ut ei livbøye, vil Totlands livsverk gå under. Det vil være en tragedie for ham personlig, men også for alle forfattere, oversettere og formgivere som har summer utestående hos forlaget. Solum Bokvennen er nok «ulykkelig på sin egen måte», som det heter hos Tolstoj, men ulykkens betingelser deles av alle som prøver å drive et uavhengig forlag i Norge.

En nødvendig helom­vending

Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.

I revers

«Den skatten milliardærene ikke betaler, må betales av andre», skrev den franske økonomen Gabriel Zucman her i avisa i går. Lekkasjene fra Skattekommisjonen tyder på at Ap nå er villig til å akseptere et kutt i formuesskatten på rundt 20 milliarder. Kuttet skal finansieres med momsøkning på persontransport, overnatting, kinobilletter, idrettsarrangementer og inngangsbilletter til museer, gallerier og fornøyelsesparker. Dermed er vi tilbake til start. Solberg-­regjeringen kuttet skatten for de rikeste og innførte avgiftsøkninger som rammet skeivt for flere titalls milliarder, noe Ap/Sp-regjeringen rullet tilbake. Nå er det igjen duket for skattekutt for de rikeste, finansiert av usosiale avgiftsøkninger. Zucman viser at spørsmålet om skattlegging av de rikeste til syvende og sist er et spørsmål om folkestyre og demokrati.