Leder

Pengestøtta flommer inn

Mari Skurdal

Et sitat fra Kathy Wylde sier det meste om interessene til rikfolkene hun snakker på vegne av. Wylde er sjef i Partnership for New York City, en organisasjon for storbyens formuende selskapseiere. Etter stormingen av kongressen 6. januar 2021 vendte mange rike Donald Trump-supportere seg vekk fra den republikanske presidenten. Nå vender de tilbake til ham. Overfor Politico oppsummerer Wylde situasjonen slik: «Trusselen mot kapitalismen fra demokratene er større enn trusselen mot demokratiet fra Trump.» Den siste tida har Trump kurtisert USAs rikeste donatorer med løfter om skattekutt. I et møte med eiere i oljeselskaper i april skal han ifølge Forbes ha lovet å fjerne miljøkrav, mot at de støttet hans presidentkampanje. Torsdag skal han møte flere av de mest prominente amerikanske toppsjefene i Washington, og Trump får dem helt for seg selv, for president Joe Biden er bundet opp i et G7-møte i Italia. Flere av USAs rikeste og mektigste forretningsfolk er tilsluttet gruppa som skal møtes, blant andre Blackstones Stephen Schwarzmanof, JP Morgans Jamie Dimon, Apples Tim Cook og Fox-sjef Lachulan Murdoch, sønn av mediemogul Rupert Murdoch.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

En folkelig revolusjon

Den danske, konservative historikeren og samfunnsdebattanten Christian Egander Skov har gitt ut en bok til forsvar for folkestyre. Tittelen – «Folkeligt skal alt nu være» – er lånt av selveste N.S.F. Grundtvig, salmedikteren og folkeopplyseren som fikk så stor betydning for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. Skovs anliggende er å mane til en gjenoppdagelse av folket, ettersom det er folket som er det legitime grunnlaget for demokratisk makt. Slik har det ikke alltid vært. I århundrer var det regnet som selvsagt at makt sprang ut av herskeren, mens folket ble sett som opprørere og pøbler.

Mari Skurdal

Propaganda Grand Prix

Eurovision er ikke en politisk arena, men en musikkfest og et stevne for paneuropeisk forbrødring. Slik lyder omkvedet når Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) forsvarer Israels deltakelse i sangkonkurransen. Med de nye avsløringene fra The New York Times faller dette argumentet dødt til jorda. Siden 2018 har Israel brukt minst 10 millioner kroner på å påvirke utfallet av publikumsvoteringen, rapporterte den amerikanske storavisa mandag. Noen av pengene kan spores direkte til Benjamin Netanyahus «hasbara»-kontor, som i praksis fungerer som et propagandabyrå. Israel har flere ganger vunnet seeravstemningen i nasjoner der folk generelt er Israel-kritiske. Mange har mistenkt at landet påvirker konkurransen ved hjelp av KI-boter, men det er ikke tilfelle, ifølge The New York Times.

Bendik Wold

Kritisk infra­struktur

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la i går fram revidert budsjett med de sedvanlige formaningene om forsiktig pengebruk, selv om inntektene til staten øker betydelig. Regjeringen har hentet ekstra utbytte fra selskaper som DNB, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, Posten Bring og Statkraft. Inndekningen for kuttet i drivstoffavgifter på 5,5 milliarder blir derfor ikke noe problem. For å komme «markedet» i møte er også oljepengebruken redusert med 4,9 milliarder sammenliknet med vedtatt budsjett. Det vil uansett ikke påvirke Norges Banks rentesetting. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sier til Dagens Næringsliv at han er overrasket over at regjeringen tar ned pengebruken. Det vil verken dra renta den ene eller andre veien.

Bjørgulv Braanen