Leder

Pengestøtta flommer inn

Mari Skurdal

Et sitat fra Kathy Wylde sier det meste om interessene til rikfolkene hun snakker på vegne av. Wylde er sjef i Partnership for New York City, en organisasjon for storbyens formuende selskapseiere. Etter stormingen av kongressen 6. januar 2021 vendte mange rike Donald Trump-supportere seg vekk fra den republikanske presidenten. Nå vender de tilbake til ham. Overfor Politico oppsummerer Wylde situasjonen slik: «Trusselen mot kapitalismen fra demokratene er større enn trusselen mot demokratiet fra Trump.» Den siste tida har Trump kurtisert USAs rikeste donatorer med løfter om skattekutt. I et møte med eiere i oljeselskaper i april skal han ifølge Forbes ha lovet å fjerne miljøkrav, mot at de støttet hans presidentkampanje. Torsdag skal han møte flere av de mest prominente amerikanske toppsjefene i Washington, og Trump får dem helt for seg selv, for president Joe Biden er bundet opp i et G7-møte i Italia. Flere av USAs rikeste og mektigste forretningsfolk er tilsluttet gruppa som skal møtes, blant andre Blackstones Stephen Schwarzmanof, JP Morgans Jamie Dimon, Apples Tim Cook og Fox-sjef Lachulan Murdoch, sønn av mediemogul Rupert Murdoch.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Selv­ska­ding

Denne uka satte Norges Bank opp renta til 4,25 prosent. Vi beholder dermed topplasseringen på den internasjonale lista over høyrenteland. Sentralbanksjefen har sett seg lei av en inflasjon i Norge på 3,6 prosent ettersom bankens mål er 2 prosent. Resultatet av rente­hevingene har til nå ikke vært lavere priser, men betydelige høyere kostnader for gjeldstyngede nordmenn og krise i byggebransjen, som har mistet oppdrag for 67 milliarder kroner de siste tre årene. 2026 spås å bli et nytt bunnpunkt. Knut Røed ved Frischsenteret skriver i Dagens Næringsliv at en pengepolitikk som påfører økonomien skade, vil tape troverdighet. Det er samtidig vanskelig å forstå hvorfor 2 prosent inflasjon er det nøyaktige nivået vi bør ligge på – hvis prisen er svekket vekstkraft i norsk økonomi.

Bjørgulv Braanen

En gave til oss alle?

I sin faste mandagsspalte i Aftenposten skrev Civita-leder Kristin Clemet denne uka om debatten om formues­skatten, som hun mener er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektivene høyre- og venstresida har på økonomien og samfunnet. Det har hun for så vidt rett i. Det er likevel verdt å pirke litt i eksemplene hun trekker fram. Hovedgrepet i teksten er å sammenlikne økonomene Thomas Piketty og svenske Daniel Waldenström. Piketty har vist hvordan formuesulikheten i Vesten har eksplodert etter 1980-tallet. Waldenström har skrevet boka «Richer and More Equal», som handler om at konsentrert rikdom på toppen er et gode, fordi velstanden sprer seg nedover i samfunnet og kommer alle til gode.

Mari Skurdal

Bukken og havre­sek­ken

Landet vårt står åpenbart i en skikkelig kunnskapsskvis, for nok en gang viser det seg at kompetente ledere i Helse-Norge bare kan oppdrives i hovedstaden. Bare få måneder etter at kommunikasjonsdirektøren i Helse Nord skulle få millionlønn og fortsette og bo i Oslo, viser det seg at situasjonen er like prekær i Norges nest største by. Helse Bergens nye direktør Marit Lieng skal også pendle fra hovedstaden, og også hun får en lønn det bør gå an å leve av: 2,5 millioner kroner i året og ett års etterlønn ved fratredelse. I tillegg får hun pendlerleilighet i Bergen og årskort på flyreiser til og fra jobb. Senterparti-­politiker og lege Kjersti Toppe kritiserte avtalen på NRK tirsdag. Hun peker på at Lieng i tillegg fikk være hemmelig søker, selv om offentlighetsloven slår fast at jo høyere stillingen er, jo mer restriktive skal offentlige institusjoner være med å innvilge anonymitet.

Mari Skurdal