Europa går til urnene

Rundt 360 millioner velgere i 27 land har denne helga mulighet til å stemme ved valget til nytt EU-parlament. Det som kanskje framstår som en feiring av europeisk enhet og samhold, er likevel først og fremst nasjonale valg. Det er politiske spørsmål i hvert enkelt land som avgjør hvilke partier folk stemmer på. En stor debatt mellom kandidater for hver partigruppe til posten som EU-kommisjonens president ble for eksempel bare fulgt av noen tusen. Folk kjente ikke til kandidatene, bortsett fra sittende president Ursula von der Leyen. Debatten hadde heller ingen praktisk betydning fordi EU-parlamentet, som nå er på valg, ikke utpeker presidenten.

Valget vil likevel gi et stemningsbilde av hvor opinionen i ulike EU-land beveger seg. I flere land er det en klar framgang for høyrepopulistiske partier, som for eksempel i Italia og Frankrike. Til nå har EU-parlamentet – og det meste i Brussel – vært avgjort av en allianse mellom kristendemokratiske partier i EPP-gruppa og den sosialdemokratiske grupperingen S&D. Frykten i disse miljøene er at tyngdepunktet på høyresida nå forrykkes til fordel for høyrepopulistiske og nasjonalkonservative partier, som er skeptiske til ytterligere EU-integrasjon og overnasjonalitet.

Giorgia Meloni, som representerer høyrepartiet Fratelli d’Italia, ventes å gjøre et godt valg. Til tross for hennes høyreradikale bakgrunn har hun profilert seg som svært EU-positiv. Ursula von der Leyen og Manfred Weber, som leder EPP-gruppa, har derfor åpnet for samarbeid med henne og hennes allierte i den mer høyreorienterte ECR-gruppa (Europeiske Konservative og Reformister), slik at dagens maktbase i Brussel opprettholdes. De frykter derimot Marine Le Pen i Frankrike, ikke fordi hun er mer høyreorientert enn Meloni, men fordi hun er kritisk til mer overnasjonalitet. Valget vil derfor også være en gradmåler på i hvilken grad europeiske velgere gir politikerne fortsatt mandat til ytterligere integrering og føderalisering – eller om bremsene settes på.

Leder