Leder

Et bolverk mot ulikhet

Det skulle ikke mer til enn en kaffekopp før Norges nyeste politiske allianse ble født for bare noen uker siden. Hos Venstres stortingsrepresentant Abid Raja fant næringslivstopp Arild Spandow støtte for sin motstand mot Arbeiderparti-regjeringens næringslivspolitikk. Siden den gang har duoen samlet inn over tusen underskrifter til et eget opprop. I oppropet legges det fram krav om å oppheve innleieforbudet, endre rammene for boligutleie og «slutte å diskriminere norsk privat eierskap gjennom formuesskatten og exitskatten».

«Formues­skatten bremser ulikhetseksplosjonen.»

I opptrappingen til høstens stortingsvalg pågår skattedebatten for fullt. Mens Fremskrittspartiet vil fjerne formuesskatten helt, vil Høyre fjerne skatten på såkalt arbeidende kapital, også kjent som aksjer. Partiene, nå sist med Venstres Raja, kniver om å framstå mest «næringsvennlig», og maskineriet til lobbyorganisasjonene går sin vante gang. Styreleder i Aksjon for Norsk Eierskap Roger Hofseth kommer med følgende kommentar til Finansavisen når han får spørsmål om formuesskatten: «Ingen andre har en ordning som vår, og med god grunn.» I OECD-samarbeidet kan landene som har formuesskatt telles på én hånd. Skal en tro Hofseth, kan det virke som at alle andre land enn Norge har et velfungerende skattesystem.

Tvert imot – under et FN-toppmøte i Sevilla i Spania tidligere i juli etterlyste flere land grep for hvordan en kan sikre at de med størst formue betaler mer skatt. Spanias finansminister Jesús Gascón pekte på den økende ulikheten og hvordan de rikeste i praksis har lavest skattesats. Spania og Brasil oppfordret andre land, sivilsamfunnet og internasjonale organisasjoner til å komme sammen for å lage et mer rettferdig skattesystem. Med det utvidet de initiativet fra Brasils presidentskap i G20. Da ble en global minimumsskatt på de aller rikeste, uttrykt som to prosent av formuen deres, for første gang satt på dagsorden. Formuesskatten bremser ulikhetseksplosjonen. Vi kan ikke løfte foten av bremsen i en tid der de på toppen stadig drar lenger fra.

Leder

Høyre­eks­trem propaganda

Onsdag kveld ble en 37 år gammel amerikansk kvinne skutt og drept i Minnesota av en betjent fra utlendingsmyndigheten ICE, som for tida jakter på illegale innvandrere i delstaten. Kvinnen var ubevæpnet og uten rulleblad, og videoer av hendelsen viser en smårotete situasjon uten noe som helst behov for dødelige skudd. Det bryr ikke Trump-administrasjonen seg det minste om. I stedet bruker den anledningen til å gå hardt ut mot drapsofferet. USAs sikkerhetsminister Kristi Noem sier den drepte var i ferd med å gjennomføre en «innenlandsk terrorhandling» ved å prøve å kjøre på ICE-agenten. Visepresident J.D.

Ingen fred i Midtøsten

Etter at den første delen av Donald Trumps fredsplan for Midtøsten ble signert i midten av oktober i fjor, rettet verdens øyne seg mot andre områder og konflikter. Dem er det dessverre nok av, og nå dominerer USAs kidnapping av Venezuelas statsleder og trusler om å annektere Grønland de fleste internasjonale medier. Det betyr på ingen måte at situasjonen på Gazastripa er i ferd med å bedres. Tvert imot lever enklavens to millioner mennesker under forferdelige kår, i falleferdige telt som ikke holder vinterregnet og kulden ute. Israelske styrker okkuperer omtrent halve Gaza­stripa, og de neste skrittene mot en varig fred i Trumps famøse 20-punktsplan uteblir. Israel bomber fortsatt, og flere hundre palestinere er drept siden våpenhvilen ble inngått. I tillegg startet Israel det nye året med å utestenge 37 organisasjoner fra å drive hjelpearbeid i Gaza.

Dempet retorikk

I fjor avsto daværende LO-leder Peggy Hessen Følsvik fra å delta på NHOs årskonferanse, og LO-forbund demonstrerte utenfor. LO hadde brutt samarbeidet med NHO etter det de omtalte som «et grovt tillitsbrudd» i forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. I går var tonen en annen: LO-leder Kine Asper Vistnes og NHO-sjef Ole Erik Almlid hyllet partssamarbeidet. Mellom konferansene ligger også et stortingsvalg hvor en kampanje for å fjerne formuesskatten ikke ga det resultatet kapitaleierne ønsket. Strategien er derfor endret: Nå gjelder det ikke lenger å skifte ut regjeringen, men å få den på lag. Retorikken fra scenen var derfor en annen. Flere innledere snakket om at det tross alt går bra i Norge.