Leder

Bresmelting

Uttrykket «Hvor er snøen fra i fjor?» stammer fra et dikt av den franske middelalderdikteren François Villon fra midten av 1400-tallet. En utbredt tolkning er at det setter ord på en erfaring av noe som har gått tapt og hører fortida til, men samtidig kan dukke opp i minnet og hjemsøke en. Derfor er det også relevant bilde på klimakrisa verden står overfor.

«Isbreene i Norge og Skandinavia smelter i rekordfart.»

Ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste C3S og andre forskergrupper var 2024 det varmeste året som noensinne er registrert på verdensbasis. Hvordan hetebølgene som har preget sommeren både i utlandet og her hjemme vil slå ut på årets statistikk, gjenstår å se. En helt reell konsekvens av temperaturøkningen, som også ble påpekt i rapporten European State of the Climate 2024, fortsetter imidlertid inn i 2025: Isbreene i Norge og Skandinavia smelter i rekordfart. Tidligere denne uka meldte NRK at den populære sherpastien fra Juvasshytta til Kjelbreen i Jotunheimen har måttet stenge på grunn av ustabilt underlag og økt rasfare. Årsaken er at permafrosten som holder fjellet sammen, har smeltet, sier forskningsformidler Live Heldal ved Norsk fjellsenter til statskanalen. Permafrost er jord hvor temperaturen ikke har oversteget to grader på minst to år. Uten sikker overvåking av breer og fjellmassiver, kan konsekvensene være fatale. Det var nettopp endringer i permafrosten som førte brekollapsen i Blatten i Sveits i mai, da en hel landsby ble jevnet med jorda og en 64 år gammel mann mistet livet. I etterkant advarte forskere fra Meteorologisk institutt og NVE om at vi må være forberedte på lignende skred i Norge i tida framover.

Isbreer dannes når nedbør som faller over snølinja ikke smelter bort i løpet av sommeren. Med andre ord er det snøen som falt i fjor som gradvis forsvinner fra det norske høyfjellet. Mens det ropes om temperaturrekorder i lavlandet, er det lett å glemme at selve fundamentet som holder deler av den norske fjellheimen sammen, kan rakne på sikt. Et slikt naturtap vil både kunne ramme turgåere og bygder i faresonen, men også frata framtidige generasjoner muligheten til å se snøen som har formet det norske landskapet med egne øyne.

Leder

Visste ikke?

«Jeg lurer på om Etikkrådet bruker internett i det hele tatt», sa historieprofessor ved Universitetet i Oslo, Toufoul Abou-Hodeib, til Klassekampen tidligere i sommer. Hun er én av akademikerne i gruppa Historikere for Palestina som har brukt fritida si på å undersøke de israelske selskapene det norske Oljefondet har investert i. Til sammen dreier det seg om 65 selskaper, så arbeidet har vært overkommelig. De fleste selskapene har dessuten åpne hjemmesider hvor de skriver at de har tjent gode penger på Gaza-krigen og eiendomsutvikling i okkuperte områder. Historikerne samlet sine funn i en rapport de sendte til Finansdepartementet, Norges bank og Oljefondet. Så ble det stille, helt til Aftenposten denne uka slo opp et av funnene i rapporten.

Åpen dør for USAs big tech

Aker har i lang tid jobbet for å etablere et storskala grønt hydrogen- og ammoniakkprosjekt i Kvandal utenfor Narvik. Til dette formålet fikk selskapet tilgang på 230 MW fornybar kraft. Industrisatsingen er nå skrinlagt. I stedet skal det bygges et storstilt datasenter for det amerikanske big tech-selskapet Open AI, basert på de samme kraftressursene. Prosjektet har fått navnet Stargate Norway. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) mener det viser at Norge er «attraktivt for norske og utenlandske investorer», selv om alle forstår at det først og fremst handler om tilgang til store mengder billig, fornybar kraft. Tor M.

Uholdbart

I et korrespondentbrev fra Beirut anklager NRK-korrespondent Yama Wolasmal den norske journaliststanden – spesielt redaktører og kommentatorer – for øredøvende stillhet om Israels drap på 230 palestinske journalister. Helt stille har det riktignok ikke vært. Drapene på palestinske journalister har fått brei dekning, og norske journalister, redaktører og medieorganisasjoner har skrevet under på opprop for å få Israel til å slippe pressa inn på Gazastripa. Likevel har Wolasmal et poeng. Mediesituasjonen på Gaza er enestående. Internasjonale journalister har ikke tidligere blitt nektet adkomst til en krigssone så lenge.