Et godt, første skritt

Hvis regjeringens Skjermbrukutvalg anbefaler strengere regulering av barns bruk av sosiale medier, har det solid støtte i befolkningen. Klassekampens meningsmåling viser at hele 70 prosent av Norges befolkning ønsker en 15-årsgrense for å være på sosiale medier. Dagens 13-årsgrense er satt ganske tilfeldig, og den er uansett lett å forbigå. En undersøkelse fra Medietilsynet viser at nesten halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier allerede. Påbud om innlogging gjennom Bank-ID eller liknende metoder vil begrense muligheten til å omgå aldersgrensene. Skjermbrukutvalget skal i løpet av året veie ulemper som dårligere psykisk helse og konsentrasjon opp mot eventuelt positive sider ved bruk av sosiale medier for barn. Målet er en tryggere digital oppvekst.

Neste skritt bør være en breiere anlagt utredning som ser helhetlig på teknologiselskapenes innflytelse og regulering. Den nye, digitale hverdagen må ikke bare handle om oppvekst, men også om å beskytte norske borgere mot overvåking, kommersielt press og utarming av vår felles offentlighet. Slik det er i dag, har private, kommersielle selskaper tett på utenlandske styresmakter større mulighet til å samle inn data om oss enn våre egne myndigheter, som vi tross alt kan skifte ut ved valg. Hva vi ser på, styres av algoritmer vi ikke får innsikt i hvordan fungerer. En utredning bør ha som mål å foreslå tiltak for åpenhet om algoritmers virkemåte for selskaper som opererer i Norge. Den bør også se på hvordan dagens lover for å begrense reklame, som at den ikke skal rettes mot barn, kan videreføres til våre nye plattformer.

Digitaliseringen har altfor lenge vært sett som en naturkraft i full fart. Toget går nå, har vi fått høre, og alle har vært redde for å stå igjen på perrongen. Spørsmålet er om livet på den perrongen egentlig er så ille. I det minste må vi se kritisk på hva det gjør med samfunnet å la styrtrike teknologibaroner få fri tilgang på alle deler av norske borgeres liv. Vi vet det skaper problemer for konsentrasjon, læring og den felles, offentlige samtalen som er så grunnleggende for demokratiet. Det er ikke bare barn som trenger en trygg digital hverdag.

Leder