Leder

Et godt, første skritt

Hvis regjeringens Skjermbrukutvalg anbefaler strengere regulering av barns bruk av sosiale medier, har det solid støtte i befolkningen. Klassekampens meningsmåling viser at hele 70 prosent av Norges befolkning ønsker en 15-årsgrense for å være på sosiale medier. Dagens 13-årsgrense er satt ganske tilfeldig, og den er uansett lett å forbigå. En undersøkelse fra Medietilsynet viser at nesten halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier allerede. Påbud om innlogging gjennom Bank-ID eller liknende metoder vil begrense muligheten til å omgå aldersgrensene. Skjermbrukutvalget skal i løpet av året veie ulemper som dårligere psykisk helse og konsentrasjon opp mot eventuelt positive sider ved bruk av sosiale medier for barn. Målet er en tryggere digital oppvekst.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Er det greit at jeg er jeg?

Homofile på baren Stonewall i New York gjorde 28. juni 1969 opprør mot politiets gjentatte trakasserier og arrestasjoner. Det regnes som startskuddet for den moderne homokampen, der skeive av alle kategorier har rettet ryggen og stått fram i stolthet over den de er. Svært mye er vunnet i tiårene vi har lagt bak oss. Et overveldende flertall av befolkningen har positive holdninger til lesbiske og homofile. Det er urovekkende at det er en liten økning i negative holdninger til transpersoner, men over 80 prosent er positive eller nøytrale.

Ukloke anklager

Det er viktig og gledelig at regjeringen forrige uke varslet et historisk forbud mot handel med Israels folkerettsstridige bosettinger. De ulovlige bosettingene på palestinsk jord huser over 600.000 bosettere, etter år med politisk drevet ekspansjon. At Norge vedtar et slikt forbud, sender et sterkt signal og vil kunne inspirere andre land til å følge etter. Mens det er grunn til å feire vedtaket, gir reaksjonene fra Israels støttespillere i Norge grunn til bekymring. Klarest i kritikken blant stortingspartiene er Fremskrittspartiet, som mener det er feil med forbud siden Israel er «Midtøstens eneste demokrati». Det er kuriøs argumentasjon.

Ap bør si nei

En av betydningene av ordet forlik er enighet. Skattekommisjonens rapport, som ble overlevert regjeringen i går, er ment å danne grunnlag for et bredt forlik i Stortinget. Likevel er noe av det mest iøynefallende de store uenighetene den avdekker. Utredningen har fått navnet «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem», men det er nok snarere snakk om veier. For ulikt en ordinær NOU er Skattekommisjonen rapport pepret med uenighet. Til og med de såkalte ekspertmedlemmene, personer oppnevnt på faglig grunnlag og ikke av partiene, er rykende uenige.