Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, har tjent godt på krigen i Gaza. Siden krigen brøt ut 7. oktober, har investeringer i tre selskap som forsyner Israel med våpen, gitt fondet en samlet verdistigning på 7,3 milliarder kroner. Det viser beregninger Klassekampen har gjort.
Fondets samlede investeringer i disse tre selskapene var på 14,5 milliarder kroner 6. oktober og har steget med 50 prosent siden krigen startet.
Beregningen tar utgangspunkt i at Oljefondet ikke har solgt seg opp eller ned i disse selskapene etter årsskiftet.
Et-tonns-bomber
Dette er de tre selskapene Klassekampen har sett nærmere på:
- General Dynamics er verdens sjette største våpenprodusent, som leverer artilleriammunisjon og bomber brukt i Israels angrep på Gazastripa. Selskapet produserer blant annet metallkroppene til MK-84, en bombe på omtrent ett tonn, som lager krater på over 12 meter i diameter. The New York Times skrev i desember at israelske fly ved minst 208 anledninger har sluppet bomber på over 900 kilo over tett befolkede områder sør i Gaza.
6. oktober 2023 var Oljefondets aksjer i General Dynamics verdt 6,8 milliarder kroner. Siden da har verdien økt med 2,1 milliarder kroner, i tillegg til et utbytte på 53 millioner kroner.
- RTX Corp (tidligere Raytheon) er verdens nest største våpenprodusent. Selskapet produserer en rekke våpen som det israelske militæret har brukt i stort omfang mot Gazas sivilbefolkning og infrastruktur. Våpnene er luft-til-bakke-missiler for F-16-fly, klasebomber og «bunker busters», en type bomber laget for å penetrere harde mål dypt under bakken før de eksploderer. Både klasebomber og bunker busters rammer sivile uforholdsmessig hardt.
6. oktober 2023 var Oljefondets aksjer i RTX Corp verdt 5,9 milliarder kroner. Siden da har verdien økt med 2,7 milliarder kroner, i tillegg til et utbytte på 106 millioner kroner.
- Rheinmetall AG er Tysklands største våpenprodusent. Selskapet leverer nå 10.000 runder med 120 mm presisjons-tank-ammunisjon til Israel. Israel ba om ammunisjonen i november, og Tyskland har ifølge avisa Der Spiegel vurdert å sette opp tempoet på leveransen.
6. oktober 2023 var Oljefondets aksjer i Rheinmetall verdt 1,7 milliarder kroner. Siden da har verdien økt med 2,3 milliarder kroner.
Etiske retningslinjer
Ifølge Oljefondets etiske retningslinjer kan det besluttes å observere eller utelukke selskaper der det er en uakseptabel risiko for at de selger våpen til «stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene».
Medlem i Oljefondets etikkråd Cecilie Hellestveit sa til TV 2 i mars at etikkrådet vurderer å utelukke flere enkeltselskaper på grunn av den dramatiske utviklingen i Gaza og på Vestbredden.
Til VG sa hun at det kan ta fra tre måneder til et år før fondet eventuelt selger seg ut av disse selskapene og etikkrådets anbefalinger blir offentlige.
– Har hatt dialog
Line Aaltvedt, kommunikasjonssjef i Norges Bank Investment Management, skriver i en e-post til Klassekampen at selskaper som opererer i krig og konfliktområder, har økt risiko for å medvirke til brudd på menneskerettigheter og folkeretten. Derfor har de også et særlig ansvar for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger.
«Dette er et tema vi har vært oppmerksomme på i flere år. Vi har i eierskapsarbeidet hatt dialog med selskaper som har virksomhet og forretningsforbindelser i krig- og konfliktområder. I dialogen har vi ønsket å forstå selskapenes retningslinjer og risikovurderinger, oppfordret dem til å forebygge eller håndtere risiko, samt å rapportere om dette», skriver Aaltvedt.
Hun påpeker at det er det uavhengige Etikkrådet som har ansvaret for å vurdere om fondets investeringer i spesifikke selskaper er i tråd med fondets etiske retningslinjer, og at de merker seg at Etikkrådet i sin årsrapport oppgir at dette er problemstillinger de jobber med.