Bør norske utdanningsinstitusjoner boikotte Israel?
Ja, mener den israelske forskeren Maya Wind, som var i Oslo denne uka på invitasjon fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Mandag deltok hun i samtale med Olav Elgvin på Litteraturhuset, i regi av Klassekampen.
Da Klassekampens journalist møter Wind for et intervju, setter vi oss på en benk utenfor Stortinget. Her har hun besøkt partiet Rødt – som igjen løfter forslag om forbud mot akademisk samarbeid med israelske institusjoner som bidrar til kolonialisering.
Wind har også besøkt studentene som har teltet for akademisk boikott på Universitetet i Oslo siden før sommeren. De er en del av et verdenshistorisk øyeblikk, mener hun. Wind studerte selv på Columbia-universitetet i New York, som det siste året har vært gjenstand for store studentprotester.
– Det pågår en mektig bevegelse der studenter holder sine institusjoner ansvarlige for rolla de spiller i Israels folkemord, sier hun.
Hjelper militæret med å utvikle våpen
Wind er bosatt i USA og er ansatt ved University of California Riverside, hvor hun forsker på bosettersamfunn og militarisme. Det har hun selv erfaring med: Hun er jødisk israeler oppvokst i Jerusalem og ble på et tidspunkt fengslet som militærnekter.
Siden har hun markert seg som en skarp kritiker av hjemlandets politikk. I vår utga hun boka «Towers of Ivory and Steel», en detaljert beskrivelse av hvordan israelske utdanningsinstitusjoner aktivt gjør seg medskyldige i kolonisering og krigføring mot palestinere.
– Mange av universitetene er grunnpilarer i statens prosjekt, som handler om ekspansjon av jødiske bosettinger og etnisk rensing av palestinske områder, sier Wind.
Hun hevder det foregår helt konkret, ved at israelske universiteter hjelper militæret med å utvikle våpen og har egne utdanningsprogrammer for soldater.
– Universitetscampuser er blitt treningsbaser for soldater som utfører okkupasjonen – og bryter med folkeretten, sier Wind.
– Kraftsentrum i frigjøringsbevegelsen
Hun mener statens politiske prosjekt også gjennomsyrer akademiske disipliner, og at en lang rekke fagområder – som juss, etikk, kriminologi og Midtøsten-studier – fremmer en ideologisk og uvitenskapelig fortelling om at det jødiske folk er områdets rettmessige eiere.
– Et annet eksempel er arkeologi. Israelske universiteter deltar i utgravinger som ødelegger spor fra palestinsk historie, sier Wind.
– Ofte ser man kolonier og militærbaser plassert rundt utgravingsområdene for å legge til rette for turisme. Palestinske familier fordrives, og bosettere flytter inn.
– Du ser også på ødeleggelsen av universiteter på Gaza som taktikk fra statens side?
– Tenk på dette: Israel har ødelagt hvert eneste palestinske universitet på Gaza de siste elleve månedene. Den palestinske forskeren Karma Nabulsi betegner denne strategien som scholasticide, sier Wind.
«Høyt utdannede palestinere som stiller politiske krav, er en trussel mot israelsk styre.»
— Maya Wind, forsker
– Årsaken til at dette er en prioritet, er at utdanning bestandig har vært et kraftsentrum i palestinsk frigjøringsbevegelse. Høyt utdannede palestinere som stiller politiske krav, er en trussel mot israelsk styre.
Forsvarer boikott-bevegelsen
Så lenge norske utdanningsinstitusjoner opprettholder utveksling og samarbeid med israelske universiteter, legger de rette for den fortsatte undertrykkingen av palestinere, hevder Wind. Hun mener akademisk boikott er et effektivt pressmiddel.
– Israelske universiteter er avhengige av samarbeid, særlig med Vest-Europa og USA. De trenger legitimiteten, finansieringen og ansettelsesmulighetene det gir.
– Når norske utdanningsinstitusjoner sier nei til boikott, begrunnes det med at akademisk frihet er et viktig prinsipp. Hva svarer du?
– Min respons er at bevegelsen for akademisk boikott, og i breiere forstand Boycott, Divest and Sanction, er den eneste bevegelsen for akademisk frihet. En slik frihet finnes ikke under israelsk styre. Det gjelder også opposisjonelle jødisk-israelske akademikere, som blir slått hardt ned på.
– BDS-bevegelsen er omstridt, og det hevdes fra flere hold at den pisker opp antisemittisme.
– Jeg anser det som fullstendig fabrikkert. BDS-bevegelsen er en antirasistisk frigjøringsorganisasjon. Antisemittismen man burde være bekymret for i Europa, kommer fra ytre høyre. For meg er det rystende at når nynazismen er på frammarsj, er det venstresida man snakker om.
Wind forteller at hun er overbevist om at en endring ikke vil komme innenfra Israel, men krever press fra det internasjonale samfunnet. Mot slutten av intervjuet kommer vi inn på temaet sionisme, som også har vært debattert i Norge det siste året.
– Debatten har dreid seg om hva sionisme egentlig er – jøders rett til et eget, trygt land eller et kolonialistisk prosjekt. Hva mener du?
– Jeg anser det ikke som et legitimt prosjekt, sier Wind, som hevder at kolonialisme har vært en åpenlys del av sionismen fra start.
– Det jeg ønsker meg, er en fullstendig likestilling og verdighet for alle mennesker som lever i dette området. Det kan ikke skje under et sionistisk styre.