Svein Lundeng har delt denne artikkelen med deg.

Svein Lundeng har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Forvitring

Det offentlige helsevesenet, selve kjernen i den norske velferdsstaten, er truet av et markedssystem som undergraver muligheten for å styre sektoren i tråd med samfunnsmessige mål. I forrige uke advarte Ole Hope, direktør ved Finnmarkssykehuset, i et innlegg i Nordnorsk debatt mot de private vikarbyråene. Prisen de tar, er helt hinsides og i strid med loven om urimelige priser og forretningsvilkår, som forbyr priser som åpenbart strider mot allmenne interesser. Vikarbyråene tar gjerne det tredoblete av det en fast ansatt ville ha kostet. Det fører til en uholdbar kostnadsspiral for helsevesenet. «Vi kan ikke sitte å se på at vi betaler regningen, mens private ‘entreprenører’, gjerne med hovedkontor i et annet land, fakturerer kommunene og sykehusene våre med 3-gangen», slår direktøren fast.

«De store systemfeilene forblir upåtalte.»

En annen ordning som undergraver velferdsstaten, er privat helseforsikring. Økonomiprofessor og tidligere Høyre-statsråd Victor Norman skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv at han er åpen for å slippe til private bedrifter som underleverandører til det offentlige, i et regulert system der stat og kommune bestemmer hvem som skal få tjenestene og til hvilken standard. Men privat helseforsikring er noe helt annet. Der flyttes hele tjenesten ut til markedet, slik at brukeren selv – direkte eller via en helseforsikring – bestemmer mengde og kvalitet på tjenesten og betaler deretter. Norman spår at hvis vi ikke gjør noe raskt, vil forsikringskundene støvsuge markedet for leger, sykepleiere og omsorgsarbeidere. Dermed vil køene bli enda lengre. «Sluttresultatet vil uvegerlig bli at den offentlige delen av helse- og omsorgssektoren vil forvitre – fortrengt og glemt av fornøyde middelklassekunder i de nye, kommersielle helseklyngene», skriver Victor Norman.

I debattene om helsevesenet ender det ofte opp med krangler om hvilket sykehus som skal legges ned for å kutte kostnader. Men de store tunge driverne, som undergraver økonomien og gjør effektiv ressursbruk umulig, forblir upåtalte. Skal vi hindre at den universelle velferdsstaten forvitrer, kreves det en fundamental omveltning som korrigerer systemfeilene som i dag eroderer det offentlige helsevesenet, som skal være der for alle – uavhengig av inntekt og sosial stilling – i alle deler av landet.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

A race to the bottom

I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver NHO-sjef Ole Erik Almlid at Norge bør sette seg mål om å lage «verdens beste skattesystem». I det legger han både at skattene skal være lave, og at Stortinget må forplikte seg til å beholde skattenivået lavt over lang tid. Ifølge NHO-sjefen kan ikke Norge lenger betrakte skattesystemet isolert, «men må vurdere det i lys av et globalt kappløp om talenter, gründere og investorer». På godt norsk kan vi kalle dette a race to the bottom. Dersom skatt er eneste insentiv for etablering av næring, konkurrerer vi plutselig med skatteparadiser som knapt skattlegger noe som helst. Skatt er ikke et mål i seg selv, men et middel for å prioritere saker det er politisk flertall for. I Norge er vi for eksempel enige om at vi skal ha offentlig velferd som skoler, sykehus, trygd og kollektivtransport.

Merkelig pris

I går ga Donald Trump CIA grønt lys til å gjennomføre operasjoner på venezuelansk jord. Eskaleringen kommer etter at marinefartøy fra USA har senket fem båter de hevder smuglet narkotika utenfor det søramerikanske landet. Aksjonene er i strid med folkeretten, men passer inn i en strategi overfor Venezuela som åpner for militær innblanding. Årets vinner av Nobels fredspris, opposisjonsleder Maria Corina Machado, har lenge agitert for at USA må forstå president Nicolás Maduros regime som et kriminelt narkotikakartell og behandle det deretter. Ifølge The New York Times har amerikansk etterretning undersøkt slike påstander og avvist dem. Det hindrer ikke Machado fra å gjenta slike anklager mot Maduro, slik hun også gjorde da hun i februar gjestet podkasten til Donald Trump jr., sønnen til USAs sittende president. Det fins knapt noen som har anerkjent valg­seieren Maduro innkasserte i fjor, og Machado må leve i skjul i sitt eget hjemland.

Å bære staur

Rett før helga varslet regjeringen at den i årets statsbudsjett legger opp til å stanse det videre arbeidet med å lage en skipstunnel gjennom Stadlandet. «Det blir så dyrt at vi mener det ikke er ansvarlig å gå videre med prosjektet», sa statsminister Jonas Gahr Støre til NRK. Men allerede før budsjettet ble lagt fram i går, hadde Senterpartiet fått med seg Venstre, KrF, Frp og Høyre på å omgjøre vedtaket. Dermed er det flertall på Stortinget for å be regjeringen ta enda en runde med entreprenørene av skipstunnelen, slik at en lavere pris kanskje kan legges til grunn for en endelig beslutning. Hva som til slutt blir enden på visa for verdens første skipstunnel, er dermed fortsatt i det blå. Situasjonen viser like fullt at det fins mange flertall på Stortinget, og at det kan bli krevende å styre landet for en mindretallsregjering de neste fire årene. Etter valget har Arbeiderpartiet avvist å lage noen form for samarbeidsavtale med partiene som pekte på Jonas Gahr Støre i valgkampen. I stedet har Ap sagt at de vil starte budsjettforhandlinger på rødgrønn side, men for øvrig finne flertall der det måtte være hensiktsmessig.