Svein Lundeng har delt denne artikkelen med deg.

Svein Lundeng har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Forvitring

Det offentlige helsevesenet, selve kjernen i den norske velferdsstaten, er truet av et markedssystem som undergraver muligheten for å styre sektoren i tråd med samfunnsmessige mål. I forrige uke advarte Ole Hope, direktør ved Finnmarkssykehuset, i et innlegg i Nordnorsk debatt mot de private vikarbyråene. Prisen de tar, er helt hinsides og i strid med loven om urimelige priser og forretningsvilkår, som forbyr priser som åpenbart strider mot allmenne interesser. Vikarbyråene tar gjerne det tredoblete av det en fast ansatt ville ha kostet. Det fører til en uholdbar kostnadsspiral for helsevesenet. «Vi kan ikke sitte å se på at vi betaler regningen, mens private ‘entreprenører’, gjerne med hovedkontor i et annet land, fakturerer kommunene og sykehusene våre med 3-gangen», slår direktøren fast.

«De store systemfeilene forblir upåtalte.»

En annen ordning som undergraver velferdsstaten, er privat helseforsikring. Økonomiprofessor og tidligere Høyre-statsråd Victor Norman skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv at han er åpen for å slippe til private bedrifter som underleverandører til det offentlige, i et regulert system der stat og kommune bestemmer hvem som skal få tjenestene og til hvilken standard. Men privat helseforsikring er noe helt annet. Der flyttes hele tjenesten ut til markedet, slik at brukeren selv – direkte eller via en helseforsikring – bestemmer mengde og kvalitet på tjenesten og betaler deretter. Norman spår at hvis vi ikke gjør noe raskt, vil forsikringskundene støvsuge markedet for leger, sykepleiere og omsorgsarbeidere. Dermed vil køene bli enda lengre. «Sluttresultatet vil uvegerlig bli at den offentlige delen av helse- og omsorgssektoren vil forvitre – fortrengt og glemt av fornøyde middelklassekunder i de nye, kommersielle helseklyngene», skriver Victor Norman.

I debattene om helsevesenet ender det ofte opp med krangler om hvilket sykehus som skal legges ned for å kutte kostnader. Men de store tunge driverne, som undergraver økonomien og gjør effektiv ressursbruk umulig, forblir upåtalte. Skal vi hindre at den universelle velferdsstaten forvitrer, kreves det en fundamental omveltning som korrigerer systemfeilene som i dag eroderer det offentlige helsevesenet, som skal være der for alle – uavhengig av inntekt og sosial stilling – i alle deler av landet.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

Handling nytter

I Dagens Næringsliv lørdag nærmest latterliggjør kommentator Bård Bjerkholt både artistboikott av Øyafestivalen på grunn av eiernes økonomiske aktiviteter på okkuperte Vestbredden, og KLPs utestenging av to våpenselskap FN mener ikke har vært aktsomme nok i sine våpenleveranser til Israel. For folk på Gaza spiller dette ingen rolle, hevder Bjerkholt, mens KLPs kunder kan få svakere avkastning. Det er lett å føle avmakt overfor det som stadig flere kaller et pågående folkemord på Gaza. Israels bombing, bruk av sult som våpen og brutale drap på folk i matkø ryster en hel verden, men har fremdeles ikke fått Israels mektige allierte til å sette foten ned. Etter et betydelig folkelig press har Norge innført sanksjoner sammen med Storbritannia, New Zealand og Canada. Men sanksjonene, som er ikke er særlig strenge, ser ut til å virke lite avskrekkende på Israel, særlig ettersom USA fortsatt forsyner dem med våpen og økonomisk støtte. Det trengs hardere sanksjoner mot Israel, slik at det rammer landets økonomi. For Norges del handler det blant annet om å si opp frihandelsavtalen med Israel og å trekke Oljefondets investeringer fra selskaper som bidrar til okkupasjonen.

Arbeidende kapital

Kutt i formuesskatten ser ut til å være de borgerlige partienes viktigste og mest konkrete løfte i valgkampen. Mens Frp vil kutte skatten helt, går Høyre, Venstre og KrF til valg på å fjerne skatten på såkalt arbeidende kapital. Det framstilles som at rike folk som har penger i banken, fortsatt skal betale formuesskatt, mens de som investerer i selskaper og driftsmidler, «i praksis kjettinger, maskiner, driftsbygninger og liknende», ifølge Høyres nettsider, skal slippe. Hvorfor dette er et meningsløst begrep illustreres godt av Dagens Næringsliv, som har sett på hvordan to personer med store private formuer i banken – statsminister Jonas Gahr Støre og oljefondsjef Nicolai Tangen – kommer ulikt ut dersom de borgerlige partiene fjerner formuesskatt på såkalt arbeidende kapital. Tangen, med en likningsformue på 7,7 milliarder kroner, har plassert alle pengene sine i banken og i statspapirer. Det ville ikke blitt regnet som arbeidende kapital under Høyres skatteregime. Støre, derimot, har rundt 70 millioner kroner plassert på en bankkonto han eier gjennom investeringsselskapet Femstø.

Kan skape en fiende

Når E3-landene – Storbritannia, Frankrike og Tyskland – møter Iran til atomsamtaler i Istanbul i dag, har de europeiske landene fingeren på avtrekkeren. Som parter i atomavtalen, kan de når som helst velge å gjeninnføre de knusende FN-sanksjonene mot Iran som ble opphevet i januar 2016. E3-landene varslet nylig at de akter å gjøre nettopp det. Innen slutten av august vil de gjeninnføre sanksjonene som er juridisk bindende for samtlige FN-land – med mindre Iran umiddelbart gjenopptar forhandlingene for å begrense sitt atomprogram. Til det svarte den iranske utenriksministeren i forrige uke at det var USA – ikke Iran – som forlot forhandlingsbordet og «valgte et militært alternativ i stedet». Han rådet E3 til å «sette til side den utslitte trussel- og presspolitikken». Iranerne var i atomforhandlinger med Trump-administrasjonen da de brått ble angrepet av Israel i juni.