Svein Lundeng har delt denne artikkelen med deg.

Svein Lundeng har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Forvitring

Det offentlige helsevesenet, selve kjernen i den norske velferdsstaten, er truet av et markedssystem som undergraver muligheten for å styre sektoren i tråd med samfunnsmessige mål. I forrige uke advarte Ole Hope, direktør ved Finnmarkssykehuset, i et innlegg i Nordnorsk debatt mot de private vikarbyråene. Prisen de tar, er helt hinsides og i strid med loven om urimelige priser og forretningsvilkår, som forbyr priser som åpenbart strider mot allmenne interesser. Vikarbyråene tar gjerne det tredoblete av det en fast ansatt ville ha kostet. Det fører til en uholdbar kostnadsspiral for helsevesenet. «Vi kan ikke sitte å se på at vi betaler regningen, mens private ‘entreprenører’, gjerne med hovedkontor i et annet land, fakturerer kommunene og sykehusene våre med 3-gangen», slår direktøren fast.

«De store systemfeilene forblir upåtalte.»

En annen ordning som undergraver velferdsstaten, er privat helseforsikring. Økonomiprofessor og tidligere Høyre-statsråd Victor Norman skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv at han er åpen for å slippe til private bedrifter som underleverandører til det offentlige, i et regulert system der stat og kommune bestemmer hvem som skal få tjenestene og til hvilken standard. Men privat helseforsikring er noe helt annet. Der flyttes hele tjenesten ut til markedet, slik at brukeren selv – direkte eller via en helseforsikring – bestemmer mengde og kvalitet på tjenesten og betaler deretter. Norman spår at hvis vi ikke gjør noe raskt, vil forsikringskundene støvsuge markedet for leger, sykepleiere og omsorgsarbeidere. Dermed vil køene bli enda lengre. «Sluttresultatet vil uvegerlig bli at den offentlige delen av helse- og omsorgssektoren vil forvitre – fortrengt og glemt av fornøyde middelklassekunder i de nye, kommersielle helseklyngene», skriver Victor Norman.

I debattene om helsevesenet ender det ofte opp med krangler om hvilket sykehus som skal legges ned for å kutte kostnader. Men de store tunge driverne, som undergraver økonomien og gjør effektiv ressursbruk umulig, forblir upåtalte. Skal vi hindre at den universelle velferdsstaten forvitrer, kreves det en fundamental omveltning som korrigerer systemfeilene som i dag eroderer det offentlige helsevesenet, som skal være der for alle – uavhengig av inntekt og sosial stilling – i alle deler av landet.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

Prioriter grunnmuren!

I går møtte Arbeiderpartiet representanter for regjeringens fire støttepartier til det første forhandlingsmøtet om neste års statsbudsjett. Bakteppet for forhandlingene er en svært krevende kommuneøkonomi, hvor prisvekst, høye renteutgifter og en aldrende befolkning fører til kutt i nordmenns hverdagsvelferd. Over hele landet blir det nedlagt skoler, kuttet i barnevern og bibliotek, mens eldre må vente uforsvarlig lenge før de får plass på sykehjem. Situasjonen i Kommune-Norge er også den saken som bekymrer nordmenn aller mest, viser en undersøkelse Opinion har gjort for LO. Over 4000 personer har fått spørsmål om hva som bekymrer dem mest de neste tolv månedene, og det aller flest uroer seg for, er kutt i skole, helsevesen, barnehage og eldreomsorg. Hele 72 prosent er bekymret eller svært bekymret for dette, og det er ikke så rart.

Den nye jernfir­kanten

Begrepet Jerntriangelet brukes om koplingen mellom tre sentrale institusjoner for norsk samfunnsplanlegging: Økonomisk institutt på Blindern, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Den økonomiske styringen i etterkrigstida sprang ut av miljøer som dominerte disse institusjonene, men nå ser det ut som triangelet må utfylles med enda et hjørne. På denne ukas pressekonferanse ble det klart at Riksrevisjonen har gitt seg selv et nytt mandat: utforming av økonomiske analyser. Det nye mandater har ikke utspring i nye paragrafer i riksrevisjonsloven og oppdrag fra Stortinget. Riksrevisjonen forteller selv at nyskapningen henter sin legitimitet fra den internasjonale organisasjonen for riksrevisjoner, INTOSAI, som sier at riksrevisjoner «kan vurdere å utarbeide produkter som ser fremover ved å sammenstille resultater fra ulike kilder, ikke bare revisjon. Dette omfatter blant annet økonomiske analyser». Interessant nok skjer endringen med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i rollen som riksrevisor.

Piketty ser lyst på det

«Jeg er, som vanlig, en veldig idealistisk optimist», sier stjerneøkonomen Thomas Piketty i et intervju med Financial Times. Det er forfriskende å lese noen som titter ut på verden og ser kimer til håp, og håpet, det finner Piketty i bevegelsen mot likhet – en mer enn 200 år lang tradisjon som til tross for sine opp- og nedturer vil fortsette. Hva som er galt akkurat nå, har Piketty skrevet utførlig om tidligere: stigende økonomisk og politisk ulikhet. Når konsentrasjonen av rikdom blir for ekstrem, blir demokratisk styring vanskelig. Men det kan altså snu, mener den franske økonomen. Han mener omfordeling presser seg fram, og at det må begynne med en skattlegging av de aller rikeste. I Pikettys univers er sentrumsposisjonen allerede på vei inn i forglemmelsen.