Det vakte stor oppsikt da israelske medier i forrige uke meldte at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er i ferd med å utstede en arrestordre mot Benjamin Netanyahu etter tiår med straffrihet for Israel.
Men ifølge jurister som jobber for rettferdighet for palestinere, har de ingen grunn til å juble ennå.
– Sjansen for at Netanyahu blir gjenstand for en arrestordre, er like liten som tilliten er til folkeretten, sier Joel Bedda.
Bedda er jurist i Palestinas eldste menneskerettsorganisasjon, Al Haq. Vi møter ham på Forsvar folkerettens konferanse «Hvordan sikre straffeforfølgelsen av krigsforbrytelser og folkemord – internasjonalt og nasjonalt» i Oslo, få dager etter at de første meldingene om nært forestående arrestordre fra ICC begynte å florere.
Israelske Channel 12 meldte at ordrene ville rette seg mot israelske politiske og militære ledere, mens kilder tett på etterforskningen sa til Al Jazeera at det var snakk om enkeltindivider som er lavere på rangstigen.
Men ingen av delene har foreløpig vist seg å stemme. Bedda tør ikke å håpe.
Trekker ut
ICC, som har mandat til å straffeforfølge enkeltpersoner for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, involveres når stater ikke klarer eller vil gjøre det selv.
Å samle bevis for å utstede arrestordre mot Vladimir Putin tok ett år. I Israel og Palestina er det fortsatt ingen arrestordre, verken mot palestinere eller israelere, to og et halvt år etter at en formell etterforskning ble åpnet. Hvorfor tar det så lang tid?
Årsaken er sammensatt, ifølge Triestino Mariniello, som representerer Gaza-ofrene i ICC. Det kommer blant annet av at saken har vært nedprioritert, sier han og påpeker at sjefaktor Karim Khan ikke satte fot i Israel og Palestina i løpet av etterforskningens første to år.
Hovedproblemet er domstolens manglende evne til å opptre uavhengig – at ICC i praksis er prisgitt medlemsstatenes politikk. Land støtter ICC i noen tilfeller, men ikke når det rammer dem selv eller allierte. Det medfører ofte stort press på ICC.
Derfor var det overraskende da israelske Channel 12 i forrige uke meldte at Netanyahus kontor holdt et krisemøte der de drøftet mulighetene for å få stoppet de mulige arrestordrene. Ifølge kanalen har Netanyahu også diskutert dem med Storbritannia og Tysklands utenriksministre.
Hai eller småfisk
Mariniello har innledet på konferansen over video og snakker med Klassekampen over telefon i etterkant. Han stusser over meldingene om mulige arrestordre, siden ICC vanligvis holder kortene tett til brystet. Hvis det skulle stemme, burde ikke israelske myndigheter vite om det, påpeker han.
– Da er spørsmålet selvfølgelig hvorfor de går ut med den nyheten. Det kan være av strategiske årsaker for å legge press på allierte, sier han.
Han tror uansett at det er falsk alarm i denne omgang, selv om han er overbevist om at domstolen før eller siden vil utstede arrestordre både mot medlemmer av palestinske militære grupper og israelske statsborgere på grunn av alvoret i situasjonen. Spørsmålet er når det skjer og hvilke forbrytelser og individer domstolen vil rette seg mot.
ICCs mandat er å straffe de mest alvorlige forbrytelsene og å identifisere gjerningspersonene med størst ansvar. I dette tilfellet mener Mariniello at noen av de mest alvorlige handlingene er systematisk tilbakeholdelse av livsnødvendigheter som mat, vann og strøm. Han påpeker at det er en direkte konsekvens av den israelske regjeringens beslutning om å fullstendig beleire Gaza.
– Hvis ICC velger å gå etter lavtstående tjenestepersoner og mindre alvorlige forbrytelser, er ikke det en seier for internasjonal rett. Det er et raskere tap, sier han.
Lobber mot ICC
Israel er ikke medlem av ICC og hevder at domstolen derfor ikke har jurisdiksjon over området. Men palestinske myndigheter sluttet seg til ICC i 2015, og i 2021 besluttet domstolen under daværende sjefaktor Fatou Bensouda at den har jurisdiksjon over forbrytelser som begås av eller mot palestinere på både palestinsk og israelsk territorium.
Karim Khan tok over da Bensouda gikk av samme år. Og så ble det stille.
«Hele verden kan se hvor langt Israels straffrihet kan gå.»
— Joel Bedda, Al Haq
Presset på Khan om å handle har økt siden 7. oktober. Til slutt kom han med en etterlengtet advarsel til Israel – først i høst, og så i februar: «Jeg har ikke sett noen merkbar endring i Israels atferd (…) De som ikke følger loven, bør ikke klage seinere når kontoret mitt tar grep», uttalte han på X.
Hva gjør så israelske myndigheter i møte med denne mulige trusselen fra ICC? Ifølge Mariniello er det bare én mulig ting å gjøre juridisk: De kan igangsette «genuine» etterforskninger for selv å stille mulige gjerningspersoner til ansvar.
– Men det kommer aldri til å skje, for det israelske juridiske systemet, og særlig det relevante militærsystemet, er ikke uavhengig.
Israelske myndigheter kan også ty til lobbyvirksomhet, som de ifølge Mariniello har gjort hele veien.
Han blir oppløftet av å se bekymringen til israelske myndigheter. Han mener det beviser at ICC er det eneste folkerettsorganet som kan ha en avskrekkende effekt på dem.
Siste sjanse
Mariniello hadde håpet at dette ble vendepunktet i kampen for rettferdighet i Israel og Palestina. Men så satte ICC inn Andrew Cayley som sjef for Palestina-etterforskningsteamet. Han er tett på Det konservative parti i Storbritannia. Han ledet også teamet som henla etterforskningen av britiske forbrytelser i Irak.
Etter utnevnelsen er Mariniellos forventninger «på vei nedover».
Joel Beddas organisasjon Al Haq er en av seks organisasjoner som i 2021 ble terrorstemplet av Israel på sviktende bevisgrunnlag. Selv nektes Bedda innreise til Palestina. Han jobber fra Frankrike.
I innlegget sitt spurte han om tiår med straffrihet og seks måneder med et sannsynlig folkemord kan gjøre at Gaza blir «folkerettens gravlund». ICCs tendens til å straffeforfølge selektivt har gjort at tilliten til ICC globalt, ikke minst blant palestinere, er tynnslitt.
– Hele verden kan se hvor langt Israels straffrihet kan gå, med et folkemord begått uten sanksjoner, sier Joel Bedda.
Mariniello mener at dette er sannhetens øyeblikk for ICC.
– Dette er ICCs siste sjanse til å gjenvinne sin legitimitet. Det får den ved å vise seg uavhengig, upartisk og rettferdig. Det har den hittil feilet i, sier han.
