Selma Stormyren Larsen

Line Ørnes Søndergaard

#fff

#000

I kortspillet amerikaner er målet enkelt: Det er om å gjøre å ta flest stikk. Jo bedre kort du har på hånda, desto større vinnersjanser har du – og der, som ellers i livet, er det tilfeldighetene som avgjør utgangspunktet ditt.

Kortspillet figurerer i Dag Johan Haugeruds debut som dramatiker, «Sykdom og sosial nød», som har premiere på Torshovteatret førstkommende fredag.

– I dag er klasse noe litt skjult i vårt samfunn, sier skuespiller Maria Kristine Hildonen.

Sammen med skuespillerne Petronella Barker og Marte Engebrigtsen har hun kunstnerisk ansvar for Nationaltheatrets scene på Torshov gjennom hele 2026.

Haugeruds nyskrevne drama er først ut. Som tittelen varsler, handler stykket om hvordan klasse, status og sykdom preger menneskelige relasjoner.

– Det finnes tydelige klasseforskjeller i Norge, men det er også nyanser. Man kan leve i samme sjikt eller «klasse», men det kan likevel være store forskjeller innad. Det er også tilfellet her, sier Hildonen.

Da Klassekampen møter de tre skuespillerne, er det like før de skal gjennomføre en prøve på deres første oppsetning på Torshovteatret. Og de har altså fått filmskaper og romanforfatter Dag Johan Haugerud med på laget.

– Vi spurte ham, og han sa ja, forklarer Barker og ler.

Det er ingen som ser mennesker så godt som Dag Johan Haugerud.

Kort på hånda

Pål Hellesnes

Lønnsgeneral: Lønna skal opp i 2026

I vår skal Christian Justnes lede sitt første lønnsoppgjør som leder i Fellesforbundet. Han vil sikre at arbeidstakerne får mer å rutte med i 2026, slik de fikk etter lønnsoppgjøret i fjor.

– Noen må nesten forklare meg hvorfor det ikke skulle være grunnlag for reallønnsvekst også i 2026, sier han til Klassekampen.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prisveksten endte på 3,1 prosent i fjor. Ettersom lønnsveksten var på 4,8 prosent, gikk de aller fleste solid i pluss. ­Samtidig bidrar handelskonflikt, nye EU-toller og andre skyer på den internasjonale horisonten til en viss pessimisme.

– Hvordan påvirkes det av den internasjonale situasjonen, med handelskrig og konflikter?

– Jeg setter ikke likhetstrekk mellom en urolig internasjonal situasjon og at norsk industri nødvendigvis får svekka konkurransekraft eller inntjening. Det trenger ikke bety dårligere rom for lønnsvekst. Det er mange eksempler på industrier som opplever gode tider i en urolig situasjon.

I Norge starter de lønnsoppgjøret med forhandlinger i industrien. Utfallet av lønnsforhandlingene i den eksportrettede industrien legger en ramme for lønnsveksten for andre arbeidstakere. I industrien er det økonomisk grunnlag for økt reallønn, også i 2026, mener Justnes.

I høst rammet den internasjonale handelskrigen også Norge, gjennom at EU innførte straffetoll mot norsk ferrolegeringsindustri. Det endrer ikke bildet, mener Justnes.

– Det er uheldig, det som skjedde på ferro, men det er en mindre del av norsk industri og betyr ikke at industrien sliter i stort.

Varsler at lønna skal opp i 2026

Lara Rashid

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

– Godt nytt år! Hvordan har årets første uke på jobb vært?

– Året startet med et brak. Det var en fredelig romjul, bortsett fra den tragiske brannen i Sveits. Det var fredelig fram til operasjonen i Caracas natt til 3. januar, og etter det har det vært full rulle. Det har vært en intens uke på jobb, vil jeg si.

– Hvor var du da du fikk beskjeden om at USA hadde angrepet i Venezuela?

– Det var min siste dag i juleferien, så jeg var i Spania da de ringte fra UD. Dette skjedde på natta i Venezuela, men tidlig på morgenen i Norge. Jeg hadde stått opp tidlig for å forberede meg til et intervju. Mens jeg holdt på med det, fikk jeg den første beskjeden fra våre folk om at det var ting på gang i Venezuela. Det første vi gjorde, var å prøve å finne ut av hva som foregikk. Vi begynte å jobbe med en gang, og det går litt på autopilot. Først ser vi på konsulære spørsmål: Er det nordmenn som er berørt? Deretter begynte vi å diskutere hva vi skal mene om selve hendelsen.

– Det hadde vært veldig spent mellom Venezuela og USA lenge, men at dette skjedde, og på den måten, overrasket meg. Samtidig lå det i kortene, med blokaden og all militæroppbyggingen, at noe ville skje.

– Du og Norge har vært tydelige på at dette er brudd på folkeretten, men dere vil ikke fordømme angrepet. Hvilke diplomatiske konsekvenser kan det få dersom Norge fordømmer?

– Det viktigste er at vi tidlig var veldig tydelige på at dette er brudd på folkeretten. For det første fordi det er brudd på forbudet mot uprovosert maktbruk mot et annet land. For det andre er det å arrestere et annet lands statsoverhode et brudd på staters suverenitet. Mens veldig mange andre europeiske land kom med uttalelser som var mer generelle, om at folkeretten er viktig og må respekteres, sa Norge at den faktisk var brutt. Det har vært viktig.

– Hva er konsekvensene av å bruke ordet «fordømme» når det gjelder USA?

Dersom vi skal ha mindre USA, er EU alternativet.

På stram line inn i det nye året

Åse Brandvold

Oslos politimester Ida Melbo Øystese står midt i en perfekt storm 

Da Ida Melbo Øystese i mai 2023 gikk inn hoveddøra til det ikoniske politihuset på Grønland i Oslo, som hovedstadens nye politimester, kjente hun ikke bare på ærefrykt, men også frykt.

«Nå må du for all del ikke gjøre noe feil», sa hun til seg selv.

Det var da hun hørte Sigvart Dagslands stemme i hodet: «Ka e du redd for?»

Så tenkte hun: «Nei, jeg kan ikke gå rundt og være redd for å gjøre feil. For da sprer det seg til organisasjonen min.»

Samme måned delte hun Dagsland-sangen med 450 ledere og ansatte i Oslo, Asker og Bærum.

Nei, det var litt tilfeldig at det ble den sangen. Jeg liker når en god melodi har en tekst som kan gi meg påfyll. Det var mitt første møte med lederne i politidistriktet, og jeg hadde lyst til å gi dem påfyll.

Øysteses budskap til dem var: Vi må stå i dette sammen.

– Politiet kan ikke ha en leder som er redd for å gjøre feil. Vi gjør alle så godt vi kan. Det må funke for politibetjentene der ute i førstelinja. Systemfeil, skal jeg ta ansvar for. Men vi kan ikke gå rundt og være redde.

Vi må si det som det er. Også når det er ubehagelig

I den blå sonen

Aleksander Åsnes

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle  Martin Bech Holte 

– Du har skrive ei bok der du forklarer korleis du ville ha styrt landet om du fekk bestemme i fire år. Kva er det fyrste du ville ha gjort?

– Noreg er på ein blindveg. Eg meiner at me må attende til motorvegen, og i denne boka forsøkjer eg å skissere ein veg dit. Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda. Det har ført til at sjølvkontrollen vår blir utfordra og at me kan velje den lettvinte utveg Overalt ser du den tendensen. I skulen, i næringslivet, i kommunane og i staten. Eg har sikkert prata til 120 forsamlingar om den førre boka mi, og folk kjenner seg att i dette. Folk er samde i at det ligg noko her.

– Du vil få fleire til å jobbe gjennom å gje dei skattekutt?

– Insentiv verkar på nordmenn, som på alle andre menneske. Den største utfordringa i den norske velferdsstaten er at vi har 26–27 prosent offentleg finansiert utanforskap. Då tenkjer eg sjukeløn, trygd og alle andre ordningar. Og det kjem til å ete opp evna vår til å levere velferdstenester til heile befolkninga på sikt. I staden for at dei 280.000 menneska bidreg til felleskassa gjennom å jobbe, får dei pengar frå felleskassa.

– Den samla yrkesdeltakinga i Noreg er vel blant dei høgste i verda?

– Den er på 83 prosent, men den kunne ha vore 90. Slik som på Island og i Sverige. Dersom staten hadde sendt eit sterkt signal om at det store samfunnsprosjektet no er at folk skal ut i arbeid for å byggje landet, så kunne me ha fått det til. Eg foreslår å kutte i inntektsskatten med så store summar at det vil skape eit veldig sterkt insentiv for å jobbe.

– Det vil du finansiere gjennom å kutte 225 milliardar kroner i offentlege utgifter. Du vil kutte i landbruket, i næringsstøtte, elbilstøtte, straumstøtte og mykje anna. Tenkjer du at dei kutta er heilt uproblematiske eller vil noko av det bli smertefullt?

– Det kjem an på auga som ser, men eg meiner alle dei reduksjonane er riktige. Det er sunn og fornuftig økonomisk politikk. Så vil det alltid vere særinteresser som meiner at det er feil å kutte akkurat deira post. Når me objektivt sett skal vurdere kva som er fornuftig, bør me late som om me ikkje veit kva del av samfunnet me høyrer til.

– Du vil mellom anna fjerne fordelar for kraftkrevjande industri. Som at dei ikkje betalar elavgift, og at dei får rimeleg kraft. Kven skal produsere aluminium om ikkje me skal gjere det?

Veljarane har synt at dei ­premierer kortsiktige løysingar.

Han meiner Noreg må skjerpe seg

Pernille Ekornud Grøndal

Ingrid Fadnes

Lørdag skildret Klassekampen hvordan ekteparet Mike og Eva 

i løpet av få år bygget opp et av Norges største halliknettverk.

Terskelen for at noe regnes som menneskehandel, er så høy at mange alvorlige tilfeller går ustraffet, 

 Fordi Norge mangler en straffebestemmelse som rammer grov utnyttelse, vil mange tilfeller som ligger tett opp til menneskehandel, i stedet etterforskes som hallikvirksomhet. Her har ofrene få eller ingen rettssikkerhetskrav.

– Rettstilstanden på området er svært alvorlig, sier Torgeir Knag Fylkesnes. Han sitter i justiskomiteen på Stortinget for SV.

Sakene avtegner konturene av et system som legger forholdene til rette for grov utnyttelse av sårbare mennesker, mener Fylkesnes.

Han etterlyser tiltak både for raskere domstolsbehandling og et mer treffende lovverk.

– Vi kan ikke være bekjent av å ha et system som overser såpass alvorlige forhold.

På tirsdag stilte Fylkesnes skriftlig spørsmål til justisminister Astri Aas-Hansen, og ba henne svare om forholdene Klassekampen har omtalt.

Også medlem av justiskomiteen Hadia Tajik (Ap) er bevisst problemstillingen.

Vi kan ikke ha et system som overser såpass alvorlige forhold.

Ber om bedre vern for hallikenes ofre

Lar sexkjøpere gå fri

Politiet sitter på navn på og vippsoverføringer fra over hundre sexkunder etter etterforskningen av et 

. Bevismaterialet inneholder blant annet informasjon om kundenes betalinger via vipps. Halliknettverket hadde flere store kunder som brukte titusener på prostituerte. En av dem overførte til sammen 360.000 kroner.

Selv om kjøp av seksuelle tjenester har vært ulovlig siden 2009, er ikke etterforskning av sexkunder prioritert i en sak som denne, forteller politiadvokat i Oslo politidistrikt og påtaleansvarlig i den aktuelle halliksaken, Jorid Kile.

– I alle etterforskninger må man ta noen valg, også i denne. Vi hadde nok av andre bevis som kunne avdekke om dette var en organisert hallikvirksomhet eller ei, og dermed nedprioriterte vi å straffeforfølge sexkundene.

I 2022 aksjonerte politiet mot halliknettverket og avdekket blant annet et bordell i Wessels gate midt i Oslo. Etterforskningen avdekka at nettverket smuglet jenter inn i Norge over svenskegrensa. De kontrollerte over 150 kvinner i 13 norske byer og hadde en omsetning på over 45 millioner kroner på knappe to år. I etterkant av razziaen av bordellet sa politiadvokat Jens Andenæs følgende til NRK: «Politiet kjenner til at et stort antall personer, hundrevis, har kjøpt seksuelle tjenester fra dette nettverket.»

– Hvor mange av kundene har blitt bøtelagt?

– Tre menn ble anmeldt for sexkjøp. De ble stanset etter at de kom ut fra Wessels gate. Formålet med kontrollene var for å få innsikt i hva som forgikk på stedet. Alle tre ble avhørt og fikk utstedt forelegg på 25.000 kr hver, svarer Jorid Kile.

Men hva med han som har overført til sammen 360.000 kroner til halliknettverket?

– Vi har ikke etter gått de 360.000 kronene, og kan ikke slå fast at dette er en sexkunde. Vedkommende har ikke blitt innkalt til avhør og vi har ikke etterforsket dette. Vi har bare tiltaltes forklaring på det, sier Kile.

Uansett hvor du befinner deg i Norge, kan du enkelt finne en meny av kvinner.

Politiet lar sex­kjøperne gå fri

Vi mangler en lovbestemmelse i Norge som gjør utnyttelse straffbart, mener bistandsadvokat Gunhild Vehusheia.

I en årrekke har hun jobbet med mennesker utsatt for menneskehandel og grov utnyttelse. Hun mener altfor få saker når opp i rettssystemet, og altfor ofte skjer det at de som er fornærmet, ikke våger å forklare seg til politiet og i retten. Dette handler om hvilke rettigheter man har ut ifra tiltalen, forteller bistandsadvokaten.

– Det er et rettssikkerhetsproblem at terskelen for å nå opp til menneskehandel er så høy, samtidig som vi ikke har gode nok straffebestemmelser for grov utnyttelse som ligger tett opp til menneskehandel, sier Vehusheia.

Beviskravene for menneskehandel er høye i Norge, og de skal være høye, mener Vehusheia, men det som ofte skjer er at en sak som etterforskes som menneskehandel, ender opp med en halliktiltale. Når det skjer, mister mulige vitner beskyttelse, bistandsadvokat og gratis advokat til å fremme krav om erstatning.

– Det er altså alt eller ingenting, sier Vehusheia.

Lørdag skrev Klassekampen om et av Norges største halliknettverk. På knappe to år lagde de en virksomhet med over 150 prostituerte i 13 norske byer. Omsetningen til nettverket var på over 45 millioner kroner. De opererte nærmest som en profesjonell bedrift, med sjåfører i Norge og i Europa, vaktmester for et bordell midt i Oslo, folk som rekrutterte jenter og en rekke såkalte operatører som tar seg av kommunikasjonen mellom sexkunder og prostituerte.

Politiet etterforsket saken som hallikvirksomhet med mistanke om menneskehandel. Men da saken kom opp for retten, sto bare halliktiltalen igjen. I en halliktiltale finnes det ingen fornærmede, man tar utgangspunkt i at kvinnene gjør det av egen fri vilje. Muligheten til å dermed avdekke tvang eller andre utnyttende forhold med virksomheten blir borte. Kun én kvinne valgte å vitne mot det kriminelle nettverket under rettssaken.

Vehusheia satt selv inne i Oslo tingrett på rettssakens aller første dag, men ba så om å bli dimittert. Hennes klient, en av de prostituerte, møtte ikke opp – lik nær alle de andre jentene som jobbet for halliknettverket.

I dag finnes det i realiteten bare nedturer for ofre om de velger å anmelde.

– Utnyttelse må bli straffbart

Bli med på innsida av et av Norges største halliknettverk

Mike sto opp klokka halv åtte som vanlig. Han gikk ut av villaen på Hønefoss, inn i garasjen og skrudde på motoren for å varme opp sin BMW 730 D. Han likte å kjøre oppvarmet bil. Inne på kjøkkenet matet han de to orientalske kattene som mjauet etter mat. Så la han 230.000 kroner i kontanter i liten Louis Vuitton-toalettmappe, før han gikk for å ta seg en dusj. Kona Eva lå fremdeles i dyp søvn. Hun sto alltid opp etter Mike. Eva jobbet ofte til langt på natt.

Denne helt vanlige tirsdagen i mars 2022 var likevel litt uvanlig. Mike kjente på en uro. Det var som om noen fulgte etter ham. De siste ukene hadde han kikket seg over skulderen stadig oftere.

På badet så han ut av vinduet. Oppe i veien fikk Mike øye på en hvit varebil. Hadde han ikke sett den før? Han kledde på seg, gikk ut på gårdsplassen og mot garasjen. Plutselig svingte den hvite varebilen opp foran villaen hans.

Mike rakk akkurat å tenke: Nå blir jeg tatt.

På akkurat samme tid denne tirsdagen 8. mars 2022 ble morgenrushet i sentrum av Oslo avbrutt av en stor politiaksjon. Over 90 politifolk tok seg inn i en bygård i Wessels gate. Like etter ble 13 kvinner, alle fra Øst-Europa, geleidet ut av bygården og tatt med til avhør. De 13 var bare toppen av et isfjell.

I politibilen på Hønefoss kjente Mike på en lettelse. Det var som om en byrde ble løftet av skuldrene. Hemmeligheten han bar på, hadde vokst seg stor, kanskje litt for stor.

På knappe to år hadde han og kona bygd opp et av Norges største halliknettverk. Etterforskningen avdekket et organisert sexsalg med over 150 kvinner i 49 leiligheter i 13 norske byer. Omsetningen for nettverket er estimert til over 45 millioner kroner.

Men jobbet de prostituerte for Mike og Eva frivillig, eller var tvang involvert i hallikvirksomheten? Da politiet innledet en skjult etterforskning av nettverket høsten 2021, var det med mistanke om menneskehandel. Men da etterforskning ble avsluttet og saken gikk til påtalemyndigheten, var punktene om menneskehandel forsvunnet.

Det drives nærmest som en vanlig virksomhet. Men dette er ikke en vanlig bedrift, fordi varen er mennesker

I hallikens ­nett

I tolv år var norske Ehsan fengslet i Pakistan. Nå forteller han sin historie.

7. august 2009 startet Ehsan Arjemandi den lange reisa fra Pakistan hjem til familien i Norge. Trebarnsfaren satte seg på en buss i byen Mand i den pakistanske delen av Balutsjistan. Målet var Karachi. Derfra skulle han ta flyet hjem. Han var bare tre timers kjøring fra målet, så ble bussen stoppet.

Øyenvitner har fortalt om politifolk, soldater i uniform og sivilkledde etterretningsfolk som tok seg inn i bussen. Ehsan ble pekt ut. De kom bort til ham og dro ham opp av setet.

Ehsan forteller at han fikk et mørkt plagg over hodet og stramme håndjern. Så ble han ført ut av bussen og inn i en bil.

Han tenkte med en gang at dette kunne bli starten på et fengselsopphold med døden som utgang.

– Ville jeg komme ut i live? Og dersom jeg overlevde, ville jeg bli et vanlig menneske igjen?

Mannen som sitter foran oss i en svart genser, er et vanlig menneske med en høyst uvanlig historie: Den norske statsborgeren med balutsjisk opprinnelse har overlevd grov tortur og tolv års fangenskap i en rekke militærfengsler i Pakistan. Dette er første gang han gir et intervju om hva han opplevde.

I august 2009 reiste Ehsan Arjemandi til pakistanskkontrollert Balutsjistan for å undersøke meldinger om flere tusen savnede balutsjere, et folk med sitt eget språk og egen kultur, som har vært undertrykt i Pakistan siden landet ble opprettet i 1947.

Balutsjistan er en provins i det sørvestlige Pakistan, men navnet referer også til et område og en historisk region, som inkluderer deler av Pakistan, Iran og Afghanistan. Selv er han født i den iranske delen.

Mannen som forsvant

Tolk advarer mot slektsbånd: – Må passe seg for å få favoritter

I rettssalen, avhørsrommet og når asylsøkere skal intervjues, er tolk ofte helt nødvendig. Men hvordan vet de som bestiller tolk at den som skal utføre oppdraget er nøyaktig, upartisk og profesjonell?

Nå vil Justisdepartementet ta større grep over tolketjenestene i sektoren. I dag er det ulik praksis for hvordan tolker bestilles og godtgjøres.

I 2024 ba de en arbeidsgruppe, ledet av Utlendingsdirektoratet (UDI), om å utrede felles tiltak på tolkefeltet. 31. januar fikk justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) rapporten. Den viser at dagens praksis ikke er bra nok både når det gjelder effektivitet, kvalitetssikring av tolketjenestene og håndtering av avvik.

Rapporten nevner blant annet utfordringer med tolker som eksempelvis har hatt en dobbeltrolle i straffesaker. I tillegg til spørsmål knytta til habilitet, er også mange usikre på om tolken som dukker opp for et oppdrag har gyldig politiattest.

For å heve kvaliteten og styrke effektiviteten i tjenestene foreslår arbeidsgruppa et felles tolkebestillingssystem for hele justissektoren. Rapporten har utredet sju ulike måter det kan gjøres på.

– Det er veldig bra dersom tolkebestilling og betaling overføres til en egen instans, sier Latifa Enayati til Klassekampen.

Hun har jobbet som tolk siden 2003. I 2017 og 2020 varslet hun Justisdepartementet om ukultur i tolkebransjen. I 2022 leverte hun en bacheloroppgave i internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold (HiØ) der hun tematiserte kameraderi i tolkebransjen og konsekvenser for rettssikkerheten.

– I dag får mange tolker oppdrag ikke først og fremst på grunn av kvalifikasjoner, men på grunn av vennskap og slektsbånd, sier hun til Klassekampen.

Tolk advarer mot ­slektsbånd

Emma Tollersrud

Tom Henning Bratlie

Etter årevis med feilsendte e-poster bestemte Maria Lloyd seg for å oppsøke sin høyreradikale navne­søs­ter i USA. Slikt blir det teater av.

ctivate Your NRA Membership Today. Choose your free gift!

Slik begynte det for seks år siden. Norske Maria Lloyd mottok hver uke flere merkelige e-poster hun aldri hadde bedt om. Det var ikke spam, ikke lokke-e-poster om uavhentede pakker eller damer som søker partner. I stedet, med hilsenen «Dear Maria», kom det informasjon og medlemsbrev fra National Rifle Association (NRA), meldinger fra Donald Trumps sønn Donald Trump Jr. og oppdateringer fra en gruppe kalt Christian Family Coalition, om kampen mot abort og translobbyen.

E-postene var ment for en helt annen Maria Lloyd, en Maria dypt inne i Trumps USA. Det var invitasjoner til våpenutstillinger, middager og «meet and greet» med NRA. Det var påminnelser om høyreradikale kristne konferanser og Donald Trump-rallyer. I en av e-postene fra NRA fikk Lloyd vite at hun har en gratis medlemsgave til gode. Fra en liste kan hun velge hva hun vil, en klassisk NRA-kniv, for eksempel.

Et punktum, en understrek eller en bokstav fra eller til – det kunne være alt som skilte de to. Men hvem var den andre Maria Lloyd? Sittende hjemme i Oslo fikk norske Maria en idé. Hun bestemte seg for å legge ut på en reise for å finne sin navnesøster i USA.

Maria Lloyd har jobbet med film og teater i over 25 år, og hennes dansefilmer «Salt»og

Blind Dancer» har nådd bredt ut og blitt vist på NRK, SVT og BBC og på Lincoln Center i New York. Kunstneren har lekt med ulike uttrykk og sjangre uten å være eksplisitt politisk.

Men da hun begynte å motta e-postene fra Maga-land (Make America Great Again), ble det starten på noe nytt. Det ble en perfekt anledning for å finne ut av noe som hadde gnagd helt siden 2016. Lloyd har bodd 13 år i Brighton i Storbritannia, og da britene plutselig stemte for brexit, kom det som et sjokk. At hun befant seg i en boble, omkranset av likesinnede og uten kontakt med folkedypet der ute, ble brått tydelig.

Og da hun seinere samme høst fikk et nytt sjokk da Trump ble valgt til president i USA, skjønte hun at hun måtte gjøre noe. Hun bestemte seg for å finne måter å stikke hull på ekkokammeret sitt på og bli kjent med det som befinner seg på utsida.

– Jeg hatet at jeg var så «stuck» i mitt eget ekkokammer. Nå er det en ny tid, sier Lloyd, sittende hjemme i leiligheten sin på Hovseter i Oslo, som hun deler med mannen og dattera.

Jeg hatet at jeg var så ‘stuck’ i mitt eget ekkokammer

Navnesøstre i Trump-land

Kåre Bulie

Paul Tunge forsvarer modernismen, men ikke like religiøst som Nerdrum hater den.

Da Paul Tunge (41) i sine yngre dager var produksjonsassistent på andres spillefilmer, kom han over noe som skulle bli avgjørende for hans eget arbeid.

– Jeg stod inne i disse kirkebyggene og observerte at her finnes en helt spinnvill arkitektur, og det er ingen mennesker å se noe sted. Så begynte jeg å interessere meg for hvordan den oppstod – for kirken som måtte modernisere seg for å holde tritt med samfunnet.

Tunge snakker om den gangen den norske modernismens gjennombrudd falt sammen med at kirken hadde midler til å ta del i det. Oppdagelsen ledet til «Ad Astra», dokumentarfilmen han stilte ut på Høstutstillingen i 2016.

– Jeg gikk gjennom 1200 kirker for å finne de riktige, sier filmskaperen om jakten på det tosifrede antallet kirker han endte med.

– Vi kjørte rundt i hele Norge – med 50.000 kroner i totalbudsjett.

Synligheten «dugnadsprosjektet» fikk, gjorde at Tunge fikk litt mer penger til å lage sin neste film om norsk modernisme. «Bauta» (2018) handler om nærings- og offentlige bygg.

– Veldig mye i etterkrigsmodernismen – om det er arkitektur, kunst, design, smykker, keramikk eller film – har ladet meg med nysgjerrighet, lyst og skaperkraft, sier Tunge.

– Den tiden representerer nyskapning for meg. I arkitekturen handler det også om vilje til revolusjonerende entreprenørvirksomhet: kraftverkene til Geir Grung, for eksempel. I filmen er det de franske nybølge-regissørene, men også retninger i hele verden – og Ingmar Bergman her i Norden.

Serien om etterkrigsmodernismen utvidet Tunge så med «Plattform» (2021) – om norske boliger. Han har vist filmene både individuelt og i fellesskap. Sistnevnte løsning gir dem et større publikum og går under navnet «Mind of Modernism».

Veldig mye i etterkrigsmodernismen har ladet meg med nysgjerrighet, lyst og skaperkraft.

Moderne tider

Anna Krokene

I høst blir det flere barn på skolefritidsordningene. Da trengs også flere voksne, advarer Fagforbundet.

Blant lekestativ og benker dannes to rekker av barn i skolegården. Det er vinterferie i Oslo, og barna på Ruseløkka Aktivitetsskole (Aks) skal på utflukt til Nasjonalmuseet.

Aks-leder Marte Njøten har blikket festet på en gutt som titter fram bak en benk. Skal han være med på tur, men gjemmer seg, eller leker han bare?

Til høsten blir SFO, eller Aks som det heter i hovedstaden, gratis for alle barn opp til fjerde klasse. Det ble klart etter budsjettforhandlingene mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV i fjor høst. Elever med særskilte behov får gratis heltidsplass fra femte til sjuende klasse. I Oslo har alle barn gratis deltidsplass.

Njøten understreker at de er glade for at Aks har blitt mer inkluderende. Samtidig peker hun på en naturlig konsekvens: Med flere barn i Aks, trengs flere ansatte og mer pedagogisk kompetanse.

Ved siden av Njøten rusler stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt fra Rødt og hovedtillitsvalgt Jannicke Christine Rindal fra Fagforbundet Barn og oppvekst. Sammen har de jobbet med utfordringene i skolefritidsordningen.

I dag fremmer Rødt flere forslag på Stortinget i håp om å bedre hverdagen for ansatte i SFO.

Rødt vil blant annet sørge for at barn med vedtak om ekstra oppfølging i skolen, får den samme oppfølgingen på SFO eller Aks. Slik er det ikke i dag.

– Barna som har vedtak, skal ha de samme rettighetene gjennom hele dagen. Det skal ikke være tidsbegrensa til skoletida, sier Nyholt.

Vi skal inkludere alle, og for å gjøre det trenger vi folk som kan følge dem opp.

Har behov for flere hender etter skoletid

Sjukepleieren på Ullevål sjukehus i Oslo tilbyr Geir Sollihagen å snakke med presten, men han vil være aleine.

Det er 26. mai 2024. 69-åringen har nettopp fått vite at han har kreft, og at han nok ikke vil oppleve å fylle 70.

Han logger inn i nettbanken på mobilen. Er alle regningene betalt? Hva med hjemme i leiligheten på Holmlia, hvor lenge siden er det han vasket gulvet?

– «Fader, jeg skulle ha gjort reint litt bedre før jeg dro hjemmefra, så de som kommer og skal ordne etter meg, ikke ser all dritten», husker Sollihagen at han tenkte.

Maidagen på Ullevål ble ikke Sollihagens siste. Han er fortsatt sjuk, og kreften sprer seg, men for øyeblikket er tilstanden stabil.

I ti år har Marte Kvamme vært kreftkoordinator i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Hun anslår at hun har kontakt med over hundre kreftsjuke innbyggere i løpet av ett år. Én av dem er Geir Sollihagen.

Tilbudet er lavterskel. Noen ganger tar sjukehuset kontakt, andre ganger er det pasienten selv som ringer.

– Som pasient er det mange å forholde seg til både på sjukehuset og i hjemmesjukepleien. Kreftkoordinatoren er en fast person og et bindeledd til sjukehuset, sier Kvamme.

Mange ­ønsker en kontakt­person som kan gi råd og veiledning.

– Jeg veit ikke hvorfor de på Oslo vest er mer verdt enn meg

«Når en mor adopterer bort sitt barn, er det en kjærlighetshandling.» Det tror ikke lenger Kristin Molvik Botnmark på.

I 2023 reiste Kristin Molvik Botnmark og hennes ektemann sammen med sin adoptivsønn Anders til Seoul i Sør-Korea, der han møtte sin biologiske mor.

I boka «Adopsjonsoppgjøret» beskriver Botnmark hvordan de spiser lunsj sammen på en restaurant. Anders sitter tett inntil 

, som han kaller henne. Det betyr mamma på koreansk. På den andre sida av bordet sitter de, hans norske adoptivforeldre, og ser at det er et bånd mellom de to. Et bånd som ble brutt 25 år tidligere.

– Det var noe gjenkjennelig i hennes måte å være på, forteller Botnmark.

– Måten hun la hodet på skakke og slo ned blikket på. Det var fakter jeg hadde sett hos min sønn. Det ble veldig synlig for meg at han har to mødre.

– Det var litt sårt. Ikke fordi jeg ble redd for å miste ham. Han blir ikke mindre vår av at hun finnes og er en del av vår sfære.

– Jeg tenkte på hvordan det var å være henne.

Hvorfor tar ikke folk til debattspaltene og protesterer?

Den andre mora

Elise Winterthun

På Einar Granum Kunstfagskole lever fortsatt den figurative kunsten i beste velgående.

Ingen plass for fritidsgenier», lød tittelen på Einar Granum Kunstfagskoles jubileumsbok for noen år siden.

Her settes disiplin og arbeidsmoral i høysetet. Siden 1970 har Norges største fagskole for kunst – stiftet av maler Einar Granum – lært opp framtidas toneangivende kunstnere i teknikker som aktmaling, fargelære, perspektiv og komposisjon.

Den siste tida har Klassekampen undersøkt hvilken plass den figurative kunsten har i Norge i dag, særlig ved det statlige Kunstakademiet.

Noen har hevdet at det konseptuelle er for dominerende, at mange akademiutdannede ikke lenger behersker grunnleggende tegneferdigheter, og at det mangler et tilbud for studenter som vil arbeide med figurativ kunst.

Men hvordan er livet på en kunstfagskole, det som før i tida var kjent som forskole?

Eva Løveid Mølster, rektor ved Einar Granum, har fulgt med på debatten. Hun opplever at ikke alle kjenner til spekteret av tilbud som faktisk finnes.

– Noen har påstått at man må reise til utlandet for å drive med figurativ kunst. Men her jobber vi med det figurative hver dag, sier hun.

Siden 2006 har skolen holdt til ved Akerselva midt i Oslo. Da Klassekampen vandrer rundt i det krinkelkrokene lokalet, virker stemningen avslappet, men konsentrert.

Det lages mye kunst i dag der man lurer på hvilke ferdigheter som ligger til grunn.

Line Ørnes Søndergaard

Artikler

Vennskap, kortspill og inkontinens får plass i Dag Johan Haugeruds scenedebut. Men først og fremst er det humanistisk teater, ifølge Torshov-gruppa.

Lønnsgeneral: Lønna skal opp i 2026

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

I den blå sonen

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte

SV mener at ofre for utnyttelse bør få bedre rettssikkerhet.

Lar sexkjøpere gå fri

– Utnyttelse må bli straffbart

Bli med på innsida av et av Norges største halliknettverk

I tolv år var norske Ehsan fengslet i Pakistan. Nå forteller han sin historie.

Tolk advarer mot slektsbånd: – Må passe seg for å få favoritter

Navnesøstre i Trump-land

Paul Tunge forsvarer modernismen, men ikke like religiøst som Nerdrum hater den.

I høst blir det flere barn på skolefritidsordningene. Da trengs også flere voksne, advarer Fagforbundet.

Med et nødskrik fikk Søndre Nordstrand beholde bydelens eneste kreftkoordinator. Lenger vest i Oslo er bildet et annet.

Den andre mora

På Einar Granum Kunstfagskole lever fortsatt den figurative kunsten i beste velgående.

Ekspertutvalg slakter regjeringens aktive næringspolitikk og vil kutte i sykelønna. Finansministeren gikk før rapporten ble presentert.

Populærkomponistene i Nopa mener kunstmusikerne får for mye av bibliotekvederlaget. Nå varsler de søksmål.

– Jeg hadde egentlig trodd jeg ville vært arrestert nå

Nav ber sosialklienter om kontoutskrifter. Lovbrudd, ifølge sosialombudet i Oslo.

Ein ny rapport om Alexander Kielland-katastrofen gjev ofra håp om erstatning. Viss ikkje blir staten saksøkt.

Khaled (7) hadde akkurat pusset tennene. Så smalt det.

Våre beste bilder fra 2024

Denne uka ble et medlem i Bibliofilforeningen slått til ridder av bokormen.

Går bridgetalent i arv? Europamester Bodil Nyheim Øigarden ser i alle fall mange spillere med bridgeforeldre.

Kreftrammede Ninaz har ikke råd til kutt i sjukelønna.

Vennskap, kortspill og inkon­tinens får plass i Dag Johan Haugeruds scenedebut. Men først og fremst er det huma­nistisk teater, ifølge Torshov-gruppa.

Lønns­ge­neral: Lønna skal opp i 2026

Utenriks­mi­nis­teren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

I den blå sonen

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokak­tu­elle Martin Bech Holte

SV mener at ofre for utnyttelse bør få bedre retts­sik­kerhet.

Lar sexkjøpere gå fri

– Utnyttelse må bli straffbart

Bli med på innsida av et av Norges største hallik­nettverk

I tolv år var norske Ehsan fengslet i Pakistan. Nå forteller han sin historie.

Tolk advarer mot slektsbånd: – Må passe seg for å få favoritter

Navne­søst­re i Trump-land

Paul Tunge forsvarer moder­nismen, men ikke like religiøst som Nerdrum hater den.

I høst blir det flere barn på skole­fri­tids­ord­nin­gene. Da trengs også flere voksne, advarer Fagfor­bundet.

Med et nødskrik fikk Søndre Nordstrand beholde bydelens eneste kreft­ko­or­di­nator. Lenger vest i Oslo er bildet et annet.

Den andre mora

På Einar Granum Kunst­fag­skole lever fortsatt den figurative kunsten i beste velgående.

Ekspert­utvalg slakter regje­ringens aktive nærings­po­litikk og vil kutte i sykelønna. Finans­mi­nis­teren gikk før rapporten ble presentert.

Popu­lær­kom­po­nis­tene i Nopa mener kunst­mu­si­kerne får for mye av biblio­tek­veder­laget. Nå varsler de søksmål.

– Jeg hadde egentlig trodd jeg ville vært arrestert nå

Nav ber sosial­kli­enter om konto­ut­skrifter. Lovbrudd, ifølge sosial­om­budet i Oslo.

Ein ny rapport om Alexander Kielland-ka­ta­strofen gjev ofra håp om erstatning. Viss ikkje blir staten saksøkt.

Khaled (7) hadde akkurat pusset tennene. Så smalt det.

Våre beste bilder fra 2024

Denne uka ble et medlem i Biblio­fil­for­eningen slått til ridder av bokormen.

Går bridge­talent i arv? Europa­mester Bodil Nyheim Øigarden ser i alle fall mange spillere med bridge­for­eldre.

Kreft­ram­mede Ninaz har ikke råd til kutt i sjukelønna.

Vennskap, kortspill og inkontinens får plass i Dag Johan Haugeruds scenedebut. Men først og fremst er det humanistisk teater, ifølge Torshov-gruppa.

Lønnsgeneral: Lønna skal opp i 2026

Utenriksministeren vil ikke spekulere om Grønland, men tror Trump mener alvor

– Me er arvingen som plutseleg har fått mykje pengar mellom henda, seier bokaktuelle Martin Bech Holte

SV mener at ofre for utnyttelse bør få bedre rettssikkerhet.

Bli med på innsida av et av Norges største halliknettverk

Navnesøstre i Trump-land

Paul Tunge forsvarer modernismen, men ikke like religiøst som Nerdrum hater den.

I høst blir det flere barn på skolefritidsordningene. Da trengs også flere voksne, advarer Fagforbundet.

Med et nødskrik fikk Søndre Nordstrand beholde bydelens eneste kreftkoordinator. Lenger vest i Oslo er bildet et annet.

På Einar Granum Kunstfagskole lever fortsatt den figurative kunsten i beste velgående.

Ekspertutvalg slakter regjeringens aktive næringspolitikk og vil kutte i sykelønna. Finansministeren gikk før rapporten ble presentert.

Populærkomponistene i Nopa mener kunstmusikerne får for mye av bibliotekvederlaget. Nå varsler de søksmål.

Nav ber sosialklienter om kontoutskrifter. Lovbrudd, ifølge sosialombudet i Oslo.

Ein ny rapport om Alexander Kielland-katastrofen gjev ofra håp om erstatning. Viss ikkje blir staten saksøkt.

Denne uka ble et medlem i Bibliofilforeningen slått til ridder av bokormen.

Går bridgetalent i arv? Europamester Bodil Nyheim Øigarden ser i alle fall mange spillere med bridgeforeldre.

Kreftrammede Ninaz har ikke råd til kutt i sjukelønna.