– Nav er en tikkende personvernbombe. Slik det står nå, gir Navs databaser etaten et kraftig informasjonsovertak på enkeltmennesker, sier Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt.
I forrige uke skrev Klassekampen at Nav har omfattende hjemler til å hente inn og sammenstille sensitiv informasjon om brukerne. Nav har videre hjemler enn både politiet og PST. Før jul ble Nav bøtelagt av Datatilsynet. Med skarp kritikk av Navs behandling og kontroll med sensitive personopplysninger ble etaten ilagt en bot på 20 millioner kroner.
Overtredelsesgebyret er anket, og Nav-sjef Hans Christian Holte har avvist mye av Datatilsynets kritikk.
Kristjánsson er alvorlig bekymret både for rettssikkerheten til den enkelte Nav-bruker og hva som skjer hvis uvedkommende får tilgang til Navs systemer.
– Disse databasene utgjør en potensiell gullgruve for fiendtlig etterretning, advarer Rødt-politikeren.
For Nav kan se mye. Etter Folketrygdloven kapittel 21 kan etatens ansatte for eksempel:
- Pålegge skolen til dine barn å informere om de har reist utenlands.
- Pålegge Posten å utlevere hvilke adresser du benytter.
- Pålegge sykehus å holde Nav oppdatert om du blir innskrevet eller utskrevet.
- Ved mistanke om misbruk kreve at helsepersonell gir fullt innsyn i din pasientjournal.
- Hvis Nav mener du har svindlet til deg ytelser, kan etaten be banken din, forsikringsselskapet ditt og pensjonskassa di om å flagge utbetalinger til deg, uten at du blir informert.
- Nav kan kreve opplysninger utlevert om andre enn dem som mottar selve stønaden – for eksempel ektefeller og barn.
Vil ha Brenna på banen
Navs rettigheter etter Folketrygdloven trumfer taushetsplikt, mener Kristjánsson, som varsler at Rødt vil følge opp brukernes rettsvern på Stortinget.
– Enten må Stortinget begrense adgangen Nav har til å innhente sensitive opplysninger, eller så må det bygges et mye sterkere vern om opplysningene som Nav besitter, sier han.
Rødt-politikeren får medhold av et annet medlem i Stortingets arbeids- og sosialkomité, Freddy André Øvstegård fra Sosialistisk Venstreparti (SV).
– Det er helt åpenbart at det ikke er kontroll på viktige personopplysninger i Nav-systemet, og det går utover hver og en av oss sin datasikkerhet. Det er svært alvorlig, sier han.
Øvstegård mener at Nav-Holtes håndtering av personvern-problematikk i etaten har vært for dårlig.
– Vi ser en Nav-direktør som virker vel så opptatt av å krangle med Datatilsynet som å ta grepene som trengs. Det er ikke tillitvekkende.
Øvstegård mener at arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) må ta grep. Han har tidligere konfrontert Brenna i Stortinget om Navs vidtgående hjemler. Statsråden svarte blant annet at Navs systemer er strenge, og at kun ansatte med tjenstlig behov skal ha tilgang til sensitive personopplysninger.
– Brenna ga ikke svar nok for at denne saken kan legges til ro, sier Øvstegård.
Ap: Nødvendig
Klassekampen har forsøkt å komme i kontakt med Brenna om kritikken uten hell. På e-post svarer statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Ellen Bakken:
«Nav bistår 2,8 millioner mennesker hvert år og administrerer omtrent en tredel av pengene i statsbudsjettet. For å gjøre dette riktig og i samsvar med reglene og det Stortinget har vedtatt, trenger de informasjon om ting som fødsler, dødsfall, helse, jobber og inntekt. Uten denne informasjonen vil de ikke kunne håndtere trygdereglene riktig og gi folk pengene de har rett til.»
«Det å innhente og lagre så mange personopplysninger er et stort ansvar, og vi forventer at Nav har systemer som beskytter personopplysninger», skriver Bakken videre.
Statssekretæren forteller at departementet har hatt et møte med Nav for å få informasjon om hvordan de jobber med ivaretakelse av personvern i løsninger og systemer, og at departementet følger opp temaet i dialogen med etaten.
Nav har fått nye hjemler til å innhente informasjon både i 2009 og 2013, altså under Stoltenberg-regjeringen. Det ble i hovedsak begrunnet med mål om å bekjempe trygdesvindel.
Torbjørn Vereide, medlem av Aps arbeids- og sosialkomité, mener det er viktig at Nav har mulighet til å hente inn relevante personopplysninger om brukerne sine.
– Dersom vi skalker lukene for mye i Nav-systemet, er jeg redd det bare blir vanskeligere å finne fram i systemet for de som skal hjelpe og de som trenger hjelp, sier han.
Vereide er skeptisk til Kristjánssons forslag om å begrense Navs adgang til personopplysninger.
– Det er en politisk quick fix. Et feilslått vedtak her vil kunne få store konsekvenser for veldig mange mennesker, sier han.
Forsvarer dagens system
Klassekampen har lagt fram Kristjánssons og Øvstegårds kritikk for Nav-direktør Holte. På Øvstegårds kritikk av hans håndtering av personvern-saker, svarer han:
«I Nav er vi krystallklare på at tjenstlige behov skal ligge til grunn når ansatte går inn i saker. Jeg har tillit til at våre 22.000 ansatte i Nav tar personvern på det dypeste alvor, dette jobber vi med hver eneste dag. Når vi ved enkelte tilfeller avdekker brudd, får det alvorlige konsekvenser», skriver han i en e-post og fortsetter:
«Datatilsynets kritikk av Nav handler ikke om at de mener våre ansatte bryter loven ved å gjøre oppslag uten tjenstlige behov, det er de helt tydelige på. De er kritiske til vår organisering og tekniske løsninger.»
Til Kristjánsson har Holte følgende beskjed:
«For at vi i Nav skal kunne gjøre jobben vår og hjelpe folk så effektivt som mulig, trenger vi å innhente personopplysninger. At det innebærer risiko å lagre personopplysninger er vi alltid bevisste på. Vi bruker store ressurser på datasikkerhet, og et eget fagmiljø og eksterne samarbeidspartnere jobber kontinuerlig for å sikre Nav mot dataangrep.»
«Det er Stortinget som bestemmer hva slags hjemler Nav skal ha. Det viktigste for oss er at vi kan gi brukerne god og rask hjelp, og i tillegg har Stortinget lagt vekt på at vi skal ha kontrollfunksjoner slik at fellesskapets midler ikke misbrukes.»