Leder

Amerikanske tilstander

Mari Skurdal

«Det er de som glir rundt på parketten med de nypussede skoene som har fått de høyeste lønnsøkningene.» Det sier tillitsvalgt i Equinor Bjørn Asle Teige til Dagens Næringsliv. Han var blant dem som applauderte da regjeringen i Eierskapsmeldingen gikk inn for å bremse veksten i topplederlønninger i selskaper staten er eier i. Blant annet begrenset regjeringen hvor mye av lønna som kunne være bonus. Regjeringen ba også selskapene se lønnsutviklingen for ansatte og ledere i sammenheng, og krevde at selskaper måtte komme med en særlig begrunnelse dersom ledere fikk høyere lønnsutvikling enn ansatte. I begynnelsen av april kom fasiten, og den viste at flere statlige selskaper i stedet for å føye seg har omgått Eierskapsmeldingen. I Equinor har styret tilpasset seg kravet om moderasjon i bonus med å gi topplederen høyere fastlønn. Den totale utbetalingen til Anders Opedal endte derfor på 20,7 millioner kroner. Totalen har altså gått opp år for år, selv om bonusmulighetene er skjerpet inn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Sikkerhet i en ny tid

VGs politiske kommentator Hans Petter Sjøli ønsker seg en rask EU-debatt, som må ende med en like hastig norsk søknad om medlemskap. Begrunnelsen er utviklingen i Trumps USA, spesielt trusselen mot Grønland. Hvis USA annekterer øya, er den transatlantiske alliansen ferdig, og da gjenstår EU som den eneste trygge sikkerhetspolitiske havna for Norge. Forrige gang Sjøli var ute og krevde sjokkinnmelding i EU, var etter det russiske angrepet på Ukraina. Nå er det igjen en dramatisk hendelse, men nå nærmest med motsatt fortegn, som skal begrunne søknaden. Det langsiktige målet for Norge er en forsvars- og sikkerhetspolitikk som er bærekraftig ut fra ulike trusselscenarioer. Avhengigheten av USA har svekket forsvarsevnen, slik det har skjedd i mange andre land.

Bjørgulv Braanen

Kontraster i New York

Knappe to dager før amerikanske styrker rykket inn i Venezuela og kidnappet landets statsoverhode, ble den demokratiske sosialisten Zohran Mamdani tatt i ed som New Yorks ordfører. Sammen med ham ble Jumaane Williams sverget inn til posisjonen som byens Public Advocate, en stilling som best kan oversettes til offentlig ombudsmann og som innebærer å tre inn som ordfører skulle det skje noe med Mamdani. Også Williams regnes som en radikal demokrat og aktivistisk politiker. I innsettelsestalen sin på trappene foran New Yorks rådhus sa han at «dette er en tid og et sted preget av motsetninger». Han viste til at byen huser både enorm rikdom og stor fattigdom. Én av de rike New York har fostret, er i dag president og leder en føderal regjering som ifølge Williams «driver oss mot fortvilelse». Byens kontraster skulle vise seg å bli forsterket bare dager seinere, da Nicolás Maduro og hans kone ble ført inn i fengsel i nettopp New York.

Mari Skurdal

Utålelig passivitet

USAs angrep på Venezuela og kidnapping av landets de facto leder er åpenbare brudd på folkeretten og krever hard fordømmelse. Likevel er reaksjonene fra vestlige statsledere særdeles avmålt. Vår egen utenriksminister, Espen Barth Eide, uttaler at intervensjonen «ikke er i tråd med folkeretten», men er ellers påfallende tilbakeholden. Det er også statsoverhodene i Europa og EUs øverste sjefer. Forbundskansler i Tyskland Fredrich Merz skriver på X at de juridiske vurderingene er «komplekse og krever nøye vurdering». Ursula von der Leyen skriver på samme plattform at EU «står bak det venezuelanske folk og støtter en fredelig og demokratisk overgang».

Mari Skurdal