Kim Borgen har delt denne artikkelen med deg.

Kim Borgen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Mangler ikke pressmidler

EUs energikommissær Kadri Simson har truet Norge med straffesanksjoner hvis ikke Stortinget innlemmer EUs fjerde energimarkedspakke i norsk lov innen fem måneder. Her prøver Brussel å tilta seg nye rettigheter overfor Norge. Det er klare regler i EØS-avtalen for hvordan slike saker skal behandles, og Norge kan i siste instans la være å innføre nytt regelverk. I et slikt tilfelle kan EU velge å suspendere deler av EØS-regelverket, men bare på det avgrensete området tvisten gjelder. Eventuelle reaksjoner fra Brussel skal rokke minst mulig ved EØS-avtalens innhold og funksjon.

«Norge kan også rasle med ­sablene.»

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har nå signalisert at regjeringen vil behandle direktivene innenfor fristen den estiske energikommissæren har satt. Det skjer til tross for at Senterpartiet har sagt at partiet ikke kan sitte i en regjering som godkjenner EUs fjerde energimarkedspakke. Nå heter det at partiet ikke kan sitte i en regjering som «avstår mer suverenitet i energipolitikken». Det kan åpne for en delbehandling av fornybardirektivet.

Norge har lite å frykte fra eventuelle sanksjoner på energiområdet. En aktuell reaksjon fra EU er at Norge ikke lenger skal omfattes av Acer-forordningen. Det er i tilfelle en «straff» Norge lever godt med. Den reelle frykten er helt andre typer mottiltak fra Brussels side, som for eksempel at Norge ikke får være med i EUs helseunion, som ikke omfattes av EØS-avtalen. Hvis EU trekker inn andre områder enn de som berøres av fornybardirektivet, åpner det for at Norge må opptre på samme vis, ved for eksempel å signalisere at vilkårene for norsk gasseksport til EU-land kan endres. I Norge er det et massivt folkelig krav om å ta tilbake kontrollen over energipolitikken, slik at strømprisene ikke blir bestemt av den høyeste tilbyderen i det europeiske markedet. Ytterligere avståelse av suverenitet på dette området vil være stikk i strid med vitale nasjonale interesser og ambisjonene i Hurdalsplattformen. Regjeringen vil derfor havne i en umulig situasjon hvis den nok en gang lar seg føre til skafottet. Norge har nok av makt- og pressmidler i en eventuell mannjevning med Brussel om energipolitikken. Norge kan også rasle med sablene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Leder

Ikke noen lakmustest

Rødt-medlem Ronny Kjelsberg kritiserer i et innlegg mandag Klassekampen for å tro «at ideer som møtes i offentlig debatt, med saklige argumenter, fører oss fram til sannheten». Det er spesielt synspunkter fra ytre høyre Kjelsberg har i tankene, men han nevner også vaksinemotstandere, Putin-supportere og Holocaust-fornektere som eksempler på grupper som står for så marginale syn at de ikke burde slippe til i offentlig debatt. Ifølge Kjelsberg stiller intervjuer med små og ytterliggående miljøer «helt spesielle krav til forarbeid og metodikk». Han mener også særegne trekk ved mennesker, som iboende fordommer og sans for anekdoter, gjør at det beste argument ikke alltid vinner fram. Kjelsberg trekker fram vårt intervju med filosofen Susan Neiman som et eksempel på at et anekdotisk argument kan vinne over vitenskapelige fakta og følgelig må formidles med omhu. Neiman har markert seg som kritiker av identitetspolitiske strømninger på venstresida, og i intervjuet sier hun at Donald Trump har rett når han sier at programmer for mangfold, likeverd og inkludering gir ikke-kompetente mennesker makt. Kjelsberg mener det er faktisk feil, med henvisning at en studie har funnet at kvaliteten på forskning øker når tidligere underrepresenterte grupper inkluderes i forskningsgrupper.

Kjønnsgap

I VGs statsministermåling stikker Ap-leder Jonas Gahr Støre ikke overraskende av med seieren. I takt med at Arbeiderpartiets oppslutning har steget etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har Støres popularitet vokst. 41 prosent vil ha ham som statsminister, og han har god margin til Høyre-leder Erna Solberg (27 prosent) og Frp-leder Sylvi Listhaug (20 prosent). Én gruppe skiller seg likevel ut: unge menn. 43 prosent av menn under 30 år støtter Listhaug som statsminister, mens bare 20 prosent av dem peker på Støre. For kvinner under 30 år er bildet motsatt: Av dem ønsker 52 prosent Støre som statsminister etter valget til høsten, og bare 9 prosent av dem vil ha Listhaug i samme posisjon. Skillene i politiske preferanser mellom unge menn og kvinner ser dermed ut til å ha bitt seg fast.

Orwellsk

Etter at en USA-ledet koalisjon invaderte Irak i 2003, trodde flere at Iran sto for tur. I den breie antikrigsbevegelsen mot Irak-krigen ble det advart mot en ny invasjon – ikke enda en krig! Invasjonen i Irak ble begrunnet med at landet utviklet masseødeleggelsesvåpen. Den påstanden var det ikke var hold i, og det visste amerikanske myndigheter allerede da de la de såkalte bevisene fram for en hel verden. Anklagen var et skalkeskjul for å styrte en diktator Vesten så som en av sine erkefiender, Saddam Hussein. Etter at regimet falt, ble Irak kastet ut i kaos. Til slutt kom et Iran-vennlig regime på plass, og den ekstreme gruppa Isil, seinere kjent som IS, vokste fram i ruinene.