Kim Borgen har delt denne artikkelen med deg.

Kim Borgen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Mangler ikke pressmidler

EUs energikommissær Kadri Simson har truet Norge med straffesanksjoner hvis ikke Stortinget innlemmer EUs fjerde energimarkedspakke i norsk lov innen fem måneder. Her prøver Brussel å tilta seg nye rettigheter overfor Norge. Det er klare regler i EØS-avtalen for hvordan slike saker skal behandles, og Norge kan i siste instans la være å innføre nytt regelverk. I et slikt tilfelle kan EU velge å suspendere deler av EØS-regelverket, men bare på det avgrensete området tvisten gjelder. Eventuelle reaksjoner fra Brussel skal rokke minst mulig ved EØS-avtalens innhold og funksjon.

«Norge kan også rasle med ­sablene.»

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har nå signalisert at regjeringen vil behandle direktivene innenfor fristen den estiske energikommissæren har satt. Det skjer til tross for at Senterpartiet har sagt at partiet ikke kan sitte i en regjering som godkjenner EUs fjerde energimarkedspakke. Nå heter det at partiet ikke kan sitte i en regjering som «avstår mer suverenitet i energipolitikken». Det kan åpne for en delbehandling av fornybardirektivet.

Norge har lite å frykte fra eventuelle sanksjoner på energiområdet. En aktuell reaksjon fra EU er at Norge ikke lenger skal omfattes av Acer-forordningen. Det er i tilfelle en «straff» Norge lever godt med. Den reelle frykten er helt andre typer mottiltak fra Brussels side, som for eksempel at Norge ikke får være med i EUs helseunion, som ikke omfattes av EØS-avtalen. Hvis EU trekker inn andre områder enn de som berøres av fornybardirektivet, åpner det for at Norge må opptre på samme vis, ved for eksempel å signalisere at vilkårene for norsk gasseksport til EU-land kan endres. I Norge er det et massivt folkelig krav om å ta tilbake kontrollen over energipolitikken, slik at strømprisene ikke blir bestemt av den høyeste tilbyderen i det europeiske markedet. Ytterligere avståelse av suverenitet på dette området vil være stikk i strid med vitale nasjonale interesser og ambisjonene i Hurdalsplattformen. Regjeringen vil derfor havne i en umulig situasjon hvis den nok en gang lar seg føre til skafottet. Norge har nok av makt- og pressmidler i en eventuell mannjevning med Brussel om energipolitikken. Norge kan også rasle med sablene.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.

Nei til biltoll

Forholdet til EU skaper stadig nye utfordringer for Norge. Brussel har nå utformet en ny proteksjonistisk strategi for å beskytte egen bilindustri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt problematisk er billige – og gode – kinesiske elbiler, som truer den tradisjonsrike europeiske bilindustrien, med kjente merker som Audi, Volkswagen, Mercedes, BMW, Peugeot, Citroën og Fiat. Industrial Accelerator Act (IAA) som nå er på trappene, går gjerne under navnet «Made in Europe» fordi den stiller krav om at europeiske varer og produsenter skal prioriteres ved offentlige anskaffelser. Norske produsenter står i fare for å bli utdefinert som «ikke-europeiske» fordi vi ikke er med i EUs tollunion. Tyskland og Frankrike har stilt som betingelse for ikke å utestenge Norge at vi innfører EUs straffetoll på kinesiske elbiler. EU har innført en generell importtoll på 10 prosent, i tillegg til en variabel straffetoll på opptil 35,3 prosent på kinesiskproduserte elbiler.