Essay

Kvil i fred?

Amy Winehouse var både geni og tragedie. Men kven treng eigentleg ein ny biopic?

AMY PÅ STORSKJERM: Marisa Abela speler hovudrolla som Amy Winehouse. Her er ho og bandet i ei scene i den augneblinken dei vinn Grammy. Foto: Ymer MediaAMY PÅ STORSKJERM: Marisa Abela speler hovudrolla som Amy Winehouse. Her er ho og bandet i ei scene i den augneblinken dei vinn Grammy. Foto: Ymer Media

Slik eg hugsar det, var Amy Winehouse mitt første møte med soul. Det er sikkert ikkje hundre prosent rett, men neppe veldig langt frå sanninga. R&B-en frå tidleg 2000-tal – Destiny’s Child, Usher og den gjengen – var eg sjølvsagt både eksponert for og glad i, utan at eg på noko vis skjøna kva songane handla om. Men då eg høyrde «Rehab» første gongen i 2006, året eg fylte 12, hadde eg aldri høyrt noko liknande.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.