Konsert

En stille feiring

Paul Simon kan fortsatt lage fest, selv om den er aldri så lavmælt.

THE SOUND OF SIMON: Har forandret seg mange ganger gjennom årenes løp. Foto: Jamie McCarthy/Getty ImagesTHE SOUND OF SIMON: Har forandret seg mange ganger gjennom årenes løp. Foto: Jamie McCarthy/Getty Images

Da TV-showet «Saturday Night Live» i fjor feiret 50-årsjubileum, startet det hele med Paul Simon som sang «Homeward Bound» i duett med Sabrina Carpenter. 83-åringen introduserte sangen slik: «I sang this song with George Harrison on ‘Saturday Night Live’ in 1976». Carpenter kvitterte: «I was not born then … and neither were my parents».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sjenerøs virtuo­sitet

For et par uker siden satt jeg halvannen meter unna en stor musikalsk opplevelse. I Lindemansalen, Norges musikkhøgskoles storstue, spilte Henning Kraggerud String Octet første sats fra Allegro moderato ma con fuoco av Felix Mendelssohn (1809–47). Anledningen var åpningskonserten for en internasjonal konferanse om kunstnerisk utviklingsarbeid i musikk. Klassisk musikk har tyngde. Mengden og mangfoldet av repertoar – et repertoar som ofte krever virtuositet og nyansert klangbeherskelse av utøverne for å framføres, og dermed enorm dedikasjon – er blant det som gir det klassiske feltet tyngde. Ideen om geniet, det geniale og den geniale, finnes om komponister, dirigenter, utøvere og instrumentmakere. Det kan, for en utenfra, nesten synes som en dyrking av dette geniale, noe mennesker kan være innimellom. Men som menneske er man jo også så mye annet enn genial. Og jeg undrer meg av og til over hvordan man finner gleden som utøver i en musikktradisjon med så sterke og krevende idealer, idealer som – nok en gang – for en utenfra, kan synes strenge og forhåndsdefinerte? Jeg skriver at jeg satt halvannen meter unna en musikalsk opplevelse, men opplevelsen fylte selvsagt hele salen.

Intervju

Ny take på Tveitt

Det er ikke alltid viktig å forstå musikken, mener Leif Ove Andsnes. Sett deg ned og la den skylle over deg!

Kommentar

Bassmys­te­riet

I påsken var jeg på kinopremiere i London, og så årets mest sjarmerende og nerdete påskekrim. Hvor ingen blir drept eller skadet. Noen husker kanskje da den parkerte tilhengeren til musiker Sol Heilo ble stjålet i forfjor, med alle musikkinstrumentene hennes? Omtrent det samme skjedde med Paul McCartney i 1972, da noen brøt seg inn i en parkert varebil tilhørende roadien hans. Sol fikk heldigvis alt tilbake etter noen uker. Paul måtte vente i 51 år. Mens Sol ble frastjålet en hel instrumentsamling, mistet Paul bare en bass. Imidlertid var bassen et av de mest berømte og betydningsfulle musikkinstrumenter i det 20.