Intervju

Hvem er hun?

Girl in Red måtte finne opp seg sjøl på nytt som glad artist. Men en annen identitetskrise har hun fortsatt gående.

SNART, NU: Marie Ulven har et par rolige dager hjemme i Oslo, og klunker på albumet som snart skal slippes. Bak henne står kofferten uåpnet, og framfor ligger hunden Luna i ekte versjon – og i teppeversjon. SNART, NU: Marie Ulven har et par rolige dager hjemme i Oslo, og klunker på albumet som snart skal slippes. Bak henne står kofferten uåpnet, og framfor ligger hunden Luna i ekte versjon – og i teppeversjon.

Under Marie Ulvens seks år gamle profilbilde på Facebook står det: «Når jeg blir voksen vil jeg bli superstjerne». Et år seinere har hun et nytt profilbilde. Her står hun står med armen i været, midt i et gledesrop, foran en billboard av seg selv på Times Square i New York. «Vil fortsatt bli superstjerne», står det. Og nå? På Ulvens rødmalte bad er veggene dekket av innrammede lp-trofeer hun er tildelt fra RIAA, Recording Industry Association of America: «Platinum certification for the single ‘I Wanna Be Your Girlfriend’». «Platinum certification for the single ‘We Fell in Love in October’».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.