På Eivørs «Tungl» får færøyske sangtradisjoner følge av tung elektronikk.
På Kate Bush-sangen «50 Words for Snow» fra 2011 ramser skuespiller Stephen Fry opp femti ord for snø. Hvor langt ville han kommet med færøyske ord for måne? I hvert fall til, tja, to – hvis vi skal bruke Eivørs ellevte soloalbum som målestokk. Plata heter «Tungl», mens åpningssporet er «Og mánin græt».
Allerede abonnent? Logg inn
Jubilantene i deLillos på lille Last Train ble en stor Oslo-kveld.
Mari Boine feirer 70 år med jubileumsturne, og har tilsynelatende ingen planer om legge ned tromma med det første.
Da New York Times i april i år kåret The 30 Greatest Living American Songwriters, var det et par ikoner som ruvet over de andre ikonene: Bob Dylan og Stevie Wonder, to artister såpass innflytelsesrike innen rock etc. og soul etc. at vi sannsynligvis aldri vil oppleve noe liknende igjen. De neste fem dagene gjester begge to Norge: Bob Dylan spiller i Oslo Spektrum i morgen, mens Stevie Wonder blir å finne i Unity Arena på Fornebu tirsdag (han har faktisk aldri spilt i Oslo, men i Kongsberg, Bergen, Hamar, Molde og Drammen). Både Robert Allen Zimmerman og Stevland Hardaway Morris er fra det nordligste nord i USA, helt på grensa til Canada, født i henholdsvis Duluth i Minnesota og Saginaw i Michigan. Men selv om Bob (85) er ni år eldre enn Stevie (76), debuterte de begge på plate i 1962, som to munnspillere med hvert sitt distinkte forbilde: Den unge Dylan modellerte seg på antifascist og folkesanger Woody Guthrie, mens Little Stevie Wonder hentet sin største inspirasjon fra en annen blind, genierklært afroamerikansk musiker, Ray Charles. Bob og Stevie går way back, i hvert fall til da Wonder tolket Dylans «Blowin’ in the Wind» som 15-åring i 1966. De er livslange fans av hverandre, og i 1985 skrev Bob en hyllest til Stevie da sistnevnte ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame: «I love everything he does. It’s hard not to.