I gode tider vanker det bonuser på både sjefer og ansatte i mange bedrifter. Bonusene skal premiere ekstraordinær innsats, som gir synlige utslag på bunnlinja. Også statlige selskaper har adoptert denne måten å styre på: I gode tider drysses pengene ut over dem som har stått på det siste året. Men ikke all framgang kommer av innsats. Inntekter kan også skyte i været av forhold utenfor et selskaps kontroll, og det er nettopp det som nå er tilfelle med Statkraft. Ifølge selskapets årsrapport er 1,8 milliarder kroner satt av til «andre ytelser», som inkluderer bonuser til ansatte.
I et intervju med Dagens Næringsliv raser Arbeiderparti-topp Are Tomasgard over det statlige selskapets bonusfest, slik han også gjorde i fjor. «For å sette disse ekstreme bonusbeløpene i perspektiv, så har staten hittil betalt ut 42,2 milliarder kroner i strømstøtte til hele det norske folk», sier Tomasgard til avisa. Statkrafts toppsjef Christian Rynning-Tønnesen vil ikke si hva som egentlig ligger i posten «andre ytelser» fordi «vi ønsker å unngå at det blir for mye fokus på dette her». Ifølge Dagens Næringsliv tilfaller en stor del av bonusene Statkrafts såkalte «trading- og origination-virksomher». Ifølge Statkraft er de blant selskapets raskest voksende forretningsområder. Etterspørsel etter grønn kraft i en tid med avgifter på CO₂-utslipp gir økte inntekter til Statkraft, men det gjør sannelig også økte kraftpriser. Bonusfesten for Statkraft-meklerne gjøres mulig av nordmenns høye strømregninger.
Det er ikke bare i Statkraft at folks økonomiske misere gir gode tider. Årsrapporten til DNB, som staten eier 34 prosent av, viser at konsernbonusen for 6000 ansatte var på 33.000 kroner i fjor. Bankenes gigantoverskudd er et resultat av den såkalte rentedifferansen – altså at bankene gir dårligere rente på innskudd enn på utlån. Det er dårlig for bankenes kunder, som jo er de fleste av oss, men lukrativt for bankenes sjefer og ansatte. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det samlede resultatet for bankene etter skatt på 88,5 milliarder kroner for 2023, en økning på 17,2 milliarder fra året før. Det er som det står skrevet i Matteusevangeliet: Den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.