Leder

Bør ikke være fritt fram

Mari Skurdal

«Velkommen Google!» står det å lese på Skien kommunes nettside. Lokalpolitikerne er storfornøyd med at den amerikanske teknologigiganten nå investerer 6,8 milliarder kroner i et datasenter på tomta Gromstul, som Skien ønsker skal bli et nytt, regionalt industriområde for datasentervirksomhet. Google har mål om utslippsfri lagring av data, og da er norsk vannkraft attraktiv. Datasentre i Norge kan slik selge seg inn som bærekraftige, og det skjer nå i hurtig tempo flere steder i landet. Tiktok-data vil bli lagret på Hamar, på Stokmarknes i Vesterålen utvinner et senter kryptovaluta og Tiktok-partner Green Mountain, som for øvrig er Israel-eid, ønsker også bygge datasenter i Time kommune i Rogaland.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.

Bjørn S. Kristiansen

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.

Anna Krokene

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Ewa Sapieżyńska