På 1800-tallet ble samene på Røros hjemsøkt av sosial nød. Fattigdommen blant samene var et nytt fenomen, og den hadde en bestemt årsak: Norske bønder hadde overtatt samenes frodige beiteområder. I et brev til Indredepartementet beskrev soknepresten i 1859 hvordan samer var fordrevet fra arealene «hvorpaa de fra æltgammel Tid dreve om med sine Rener». Presten bekymret seg over barna som vokste opp i fattigdom, uten å kunne lære norsk og kristendom. Ideen han presenterte for departementet, var at staten kunne ta barna fra familiene og plassere dem hos kristelige, norske bønder. Slik kunne man redde dem fra fattigdom, og samtidig bidra til at hele «Finnevæsenet» døde hen. Myndighetene likte ideen. Så godt at Stortinget helt fram til 1883 ga penger til bortsetting av barn fra samiske familier. I 1862 ble hvert tredje samiske barn på Røros tatt ut av familien sin.
Den grufulle historienstår å lese i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som ble overlevert til Stortinget i fjor sommer. Kommisjonen felte en knusende dom over fornorskingspolitikken overfor samer, kvener og skogfinner. «Det finnes øyeblikk og hendelser som blir stående som tidsskiller i historien. I dag kan være en sånn dag», sa sametingspresident Silje Karine Muotka da rapporten ble avgitt. Når vi i dag feirer samenes nasjonaldag, kan vi glede oss over at samisk historie og kultur tar stor plass i norsk offentlighet. Det skyldes ikke minst aksjonistene som førte Fosen-saken til topps på den politiske dagsorden i fjor, tross myndighetenes iherdige forsøk på å fortrenge saken. I dag feires nasjonaldagen av skoler, barnehager og universiteter i hele landet.
Selv om samisk kultur får mer oppmerksomhet, er det ingen grunn til å hvile. Vindkraftbransjen har ikke latt seg skremme av Fosen-saken, og vil fortsatt bygge nye vindparker på land. Næringen har full backing fra mektige aktører som NHO og LO, som krever massiv kraftutbygging. Regjeringen ønsker
hastegodkjenning av vindkraft i Finnmark, slik at gassanlegget på Melkøya kan få landstrøm. Kampen for samiske rettigheter fortsetter – og motkreftene er sterke.