Anita Fnugg har delt denne artikkelen med deg.

Anita Fnugg har delt denne artikkelen

Bli abonnent

Dekningen av Gaza-krigen skaper hat mot Israel, advarer Ervin Kohn, tidligere forstander i Mosaisk Trossamfund.

Mener mediene bidrar til jødehat

Advarer mot hat: Enøyd framstilling av Israel skaper hat og bidrar til antisemittisme, advarer tidligere forstander i Mosaisk Trossamfund, Ervin Kohn. Bildet er fra synagogen i Oslo i 2018. Foto: Christopher Olssøn

I kjølvannet av Gaza-krigen har det vært en klar økning i antisemittisme i Europa og Norge. Ervin Kohn, tidligere leder i Mosaisk Trossamfund, mener framstillingen av Israel som overgriper i media og sosiale medier, har mye av skylda.

«Legitimering, for ikke å si oppildning, av israelhat er farlig. Det bidrar til antisemittisme. Når man først hater Israel, er veien kortere til å hate jøder», skriver Kohn i et innlegg på Facebook søndag.

Han skriver videre at de som bebreider Israel for uforholdsmessig krigføring, krigsforbrytelser, å bryte krigens regler uten at det er verifisert eller «groteske anklager om folkemord», bidrar til hatet mot Israel.

Et minefelt av hat

Til Klassekampen utdyper Kohn, som i åtte år var nestleder i Antirasistisk Senter, kritikken.

– Hvor går grensa mellom legitim kritikk og det å bidra til hat mot Israel?

– Det er vanskelig å gi et enkelt svar på det spørsmålet. Det er et minefelt, men det er mulig å forsere hvis man vet hvor minene er begravet. Et viktig punkt i å bidra til hatet er enøydhet. At man bare ser krigen mot Hamas fra den ene sida. De fleste medier var gode på å se konflikten fra begge sider i begynnelsen av krigen. Så har det gått gærne veien, sier Kohn.

– Enøyd framstilling

Han trekker fram eksempler, som etter hans syn, bidrar til ensidighet og hat mot Israel.

  • Den utløsende årsaken til krigen, terrorangrepet hvor Hamas og Islamsk jihad tok over 1200 liv, skjøt tusenvis av raketter og tok flere hundre gisler, nevnes ofte ikke.
  • Det blir ofte glemt at Hamas fortsatt holder godt over 100 gisler.
  • Det underkommuniseres at Hamas fortsatt har militær kapasitet og daglig angriper israelske styrker og Israel med raketter.
  • Tall på døde og sårede oppgis ofte kun fra palestinske kilder, kontrollert av Hamas. Tapstall oppgis uten å nevne at mange av de drepte er stridende. Tall fra den israelske hæren (IDF) oppgis ikke.

Mener Israel demoniseres

Kohn mener framstillingen av Israels handlinger og motiver tidvis bikker over i demonisering.

– Det å beskylde Israel for folkemord er demonisering. Det er åpenbar antisemittisme, sier Kohn.

– Et flertall på Stortinget mener Israel bryter folkeretten. Amnesty, Human Right Watch og FN-organer anklager Israel for krigsforbrytelser. ICJ åpner gransking om folkemord. Hvordan kan du si at det er demonisering når anklagene kommer fra så vektige kilder?

Det forer hatet mot Israel. Når man gjentar så mange ganger at Israel for eksempel begår krigsforbrytelser, blir det en etablert sannhet. Det blir premisset. Jeg har forståelse for at det kan komme anklager om krigsforbrytelser mot Israel. Det vil man ha i nesten enhver krig. Men man kan ikke konkludere før man har undersøkt. Det er påtakelig i norsk debatt hvor fort anklager mot Israel blir framstilt som sannhet, uten at det er verifisert, sier Kohn.

– Du mener folk er for raske til å akseptere premisset om at Israel driver brutal krigføring og krigsforbrytelser?

– Ja. Ta dette med anklager om at Israel driver uforholdsmessig krigføring. Det at man går inn med styrke i en krig, er ikke i seg selv uforholdsmessig eller ulovlig, men premisset om uforholdsmessighet brukes til å tegne bildet av Israel som en ond nasjon som vil drepe flest mulig sivile. Når jødiske barn blir kalt barnemordere i norsk skole, er det en forlengelse av denne argumentasjonen, sier Kohn.

Flere jødiske foreldre har rapportert om ubehagelige hendelser for barna sine i skolen, fordi de er jøder.

Tviler på tallene

– Nå er det over 10.000 drepte barn i Gaza. Er ikke det i seg selv et bevis på uforholdsmessig og brutal krigføring?

– Dersom det hadde vært tilfelle, så. Det mentale bildet man får, er gjerne små barn, men alle under 18 klassifiseres som barn. 17- og 16-åringer med gevær er ikke små barn, de er stridende. Vi har ikke tall på hvor mange av dem det er i statistikken. Vi får heller ikke høre i norske medier at mange av de 24.000–25.000 døde, ikke er sivile. De nyeste tallene fra IDF er at 10.000 av de døde er stridende, sier Kohn.

Han maner til en mer kritisk tilnærming til tapstall fra de palestinske helsemyndighetene og minner om at de er underlagt Hamas.

– Jeg synes det er rart hvor villig man er til å stole mer på tall fra en terrororganisasjon enn sjekkede og verifiserte tall fra det israelske forsvaret.

Ikke som Russland

– Lager du en strengere standard for å kritisere Israel enn andre land nå? Ville du lagt lista like høyt for å kritisere Russland for krigsforbrytelser i Ukraina?

– Jeg tror ikke jeg gjør det. Så synes jeg at å sammenlikne Israel og Russland også er en del av demoniseringen av Israel. Russland gikk til et uprovosert folkerettsstridig angrep mot Ukraina. Israel angrep ikke, de ble angrepet av Hamas.

– Russland er relevant. Utenriksminister Espen Barth Eide har advart om at mange land i sør opplever forskjellen i Vestens reaksjoner mot Russlands og Israels krigføring som bevis på vestlig dobbeltmoral.

– Det er en dårlig sammenligning. Er man ute etter dobbeltmoral, er det bedre å se hvilken samlet holdning Vesten hadde til IS og hvor forskjellig noen behandler Hamas i dag. Hamas er like islamistisk og antisemittisk som IS.

– I løpet av krigen har mange av de som kritiserer Israel, blitt beskyldt for antisemittisme eller å bidra til antisemittisme. Er du redd anklager om antisemittisme rammer så bredt at de mister all mening?

– Ja og nei. Å bli fortalt at man bidrar til rasisme eller antisemittisme, skaper indignasjon, for det er ofte ikke folks intensjon. Det mange ikke forstår, er at intensjon betyr lite for utfall. Om du spenner bein på noen, vil straffeutmåling avhenge av om du gjorde det med vilje eller om det var et uhell, men personen går i bakken uavhengig av intensjonen, sier Kohn.

«Jøder som alibi»

Kohn avslutter innlegget hvor han advarer mot å oppildne til Israel-hatet, med en klar beskjed til kritikere av Israel i Norge.

«Den som aksepterer premisset om at Israel ikke følger krigens regler, fører uforholdsmessig makt eller har begått krigsforbrytelser, og deretter advarer mot å ansvarliggjøre jøder i Norge kan spare seg. Den er selv ansvarlig for å bidra til økt antisemittisme i Norge.»

– Seriøse organisasjoner som kritiserer Israel, er opptatt av å skille mellom Israel og norske jøder. Hva mener du med den formuleringen?

– Å si at norske jøder ikke er ansvarlig for Israels politikk, er å slå inn åpne dører. Det er helt åpenbart. Det blir noe man sier fordi de vil forbeholde seg retten til å fortsette å demonisere Israel. Det synes jeg de kan spare seg. Bidrar du til Israel-hatet, får du stå for det. Slutt å bruke norske jøder som ditt alibi.

Dette får du

  • Maktkritisk journalistikk

    Få tilgang til hele avisa på papir og nett. Du kan velge å få papiravisa hver dag, lørdag eller kun nettavis.

  • Prisvinnende nettavis

    Klassekampen.no gir papirfølelsen på nett, uten distraksjoner og billige grep.

  • Magasiner

    Du får Musikkmagasinet på fredag, Bokmagasinet på lørdag, samt Le Monde diplomatique på norsk en gang i måneden.