Israels statsminister Benjamin Netanyahus kontor bekreftet mandag at Israel planlegger å begrense adgang til muslimers tredje helligste sted, al-Aqsa-moskeen, under ramadan – fastemåneden som begynner 11. mars i år. Begrensningene skal ifølge The Times of Israel basere seg på alder.
Dagen før kunngjorde Israels forsvarsminister at Israel igangsetter sin bakkeinvasjon i det overbefolkede Rafah sør på Gazastripa hvis ikke israelske gisler er sluppet fri innen ramadan.
Al-Aqsa-moskeen i Øst-Jerusalem er del av komplekset Haram al-Sharif, eller Tempelhøyden, som også er det helligste stedet for jøder.
Ifølge Haaretz har både det israelske militæret (IDF) og sikkerhetstjenesten Shin Bet advart mot å begrense adgangen til al-Aqsa-moskeen – et tiltak som ifølge dem vil skape nye «konfliktfronter» i en allerede svært spent situasjon.
Regjeringsadvokat Gali Baharav-Miara har påpekt at det er konstitusjonelt problematisk å begrense borgeres religionsfrihet.
«Pyromanregjering»
Tiltaket var fremmet av Israels høyreekstreme nasjonale sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir, som har Tempelhøyden som en av sine politiske fanesaker. Han har besøkt høyden tre ganger siden han ble minister – og utløst kraftige reaksjoner hver gang.
«Dette er det viktigste stedet for jøder å returnere til og vise at det er vi som styrer», sa Ben-Gvir under sitt forrige besøk, ifølge NTB.
Den andre intifadaen ble utløst av at statsminister Ariel Sharon besøkte Tempelhøyden i september 2000.
«Det er på tide at Biden innfører sanksjoner mot Ben-Gvir selv.»
— Ahmed Tibi, Hadash Ta’al, på X
Til The Times of Israel sier personer i sikkerhetstjenesten at Ben-Gvir skaper unødig spenning for egen politisk vinning. Netanyahu anklages på sin side for å gi etter for høyreekstreme krefter i regjeringen. Formann i venstresidekoalisjonen Hadash-Ta’al, Ahmed Tibi, skriver på X at Netanyahu «holdes fanget» av Ben-Gvir, og kaller regjeringen «pyromaner».
«Det er på tide at [USAs president Joe] Biden innfører sanksjoner mot Ben-Gvir selv», skriver han og legger til at forbudet bør tas opp i FN.
«Vi vil henvende oss til ambassadører og internasjonale representanter for å omgjøre denne beslutningen», sier han.
Okkupasjon under lupen
På lederplass beskriver den israelske avisa Haaretz regjeringens beslutning om å begrense tilgangen til al-Aqsa-moskeen under ramadan som en av de farligste siden Gaza-krigen brøyt ut. Avisa påpeker at høytida kunne vært en anledning for den israelske regjeringen til å bevise at krigen de fører, er mot Hamas og ikke mot palestinere som folk.
Det er imidlertid langt fra første gang at Israel av angivelige sikkerhetsårsaker innfører adgangsrestriksjoner til moskeen. IDF har også utført raid mot moskeen under ramadan. Det endte i voldelige sammenstøt under fjorårets fastemåned.
Denne uka vurderer Den internasjonale domstolen (ICJ) på oppdrag fra FNs generalforsamling konsekvensene av Israels okkupasjon av palestinske områder på Vestbredden og Øst-Jerusalem. Rundt 220.200 israelere er ulovlig bosatt i Øst-Jerusalem, og palestinere fordrives fra sine hjem der med makt.
52 land kommer med innspill til saken i løpet av uka, og i går var Belgia og Sør-Afrika blant landene som inntok podiet. Belgia anklaget Israel for å bruke bosetting i forsøk på å permanent endre den demografiske sammensetningen i palestinske områder. Sør-Afrika slo på sin side fast at Israels apartheid, eller raseskillepolitikk, er mer ekstrem enn den de selv opplevde gjennom siste halvdel av 1900-tallet. Israel avviser apartheid-anklagene.