Gaza-krigen

Skal bombe videre

Israelske toppolitikere varsler fortsatt bombing av Gaza, men gir motstridende signaler om varighet.

Ødelagt: 1,5 millioner palestinere i Rafah har ingen steder å flykte dersom Israel invaderer byen. Bildet er tatt etter israelske angrep 12. februar. FOTO: Fatima Shbair, AP/NTBØdelagt: 1,5 millioner palestinere i Rafah har ingen steder å flykte dersom Israel invaderer byen. Bildet er tatt etter israelske angrep 12. februar. FOTO: Fatima Shbair, AP/NTB

I går sa Benny Gantz, minister uten portefølje i det israelske krigskabinettet, at Israel ville fortsette å bombe overalt om ikke gislene i Gaza er hjemme før ramadan. Han er den første fra regjeringen som gir en dødlinje for en bakkeinvasjon av Rafah.

«Hvis gislene våre ikke er hjemme når ramadan starter, så skal verden og Hamas vite at kampene vil fortsette overalt – også i Rafah», sa Gantz på en konferanse i Jerusalem i går, ifølge Al Jazeera.

Ramadan er muslimenes fastemåned og begynner 10. mars i år.

Hamas har imidlertid krevd at Israel skal løslate et større antall palestinske fanger fra israelske fengsler, og at israelske styrker gradvis skal trekke seg ut av Gazastripa. Netanyahu har kalt dette for «vrangforestillinger».

Gantz uttalelser kommer etter at Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, på lørdag uttalte at Israel vil starte en bakkeoffensiv mot Rafah uavhengig av om Hamas inngår en avtale om å frigi alle gislene.

Flere analytikere i Midtøsten tolker de motstridende meldingene fra Gantz og Netanyahu som et tegn på splittelser innad i krigskabinettet.

Vil koordinere

FN har gjentatte ganger advart mot en bakkeoffensiv mot Rafah.

Flere land, inkludert trofaste Israel-allierte som USA, Tyskland og Frankrike, har bedt Israel avstå fra en slik offensiv.

I tillegg til å gi Hamas en frist, sa Gantz også at en Rafah-offensiv skal koordineres med USA og Egypt, for å «minimere sivile tap så mye som mulig».

Israel har så langt ikke lagt fram evakueringsplaner for de nesten 1,5 millioner palestinerne i Rafah. Men tvangsforflytting til den egyptiske Sinaihalvøya ligger på bordet, ifølge et hemmeligstemplet dokument, som Haaretz publiserte i oktober i fjor.

«Folk bør bli rasende over realiteten som vi lider under.»

Utenriksminister for palestinske selvstyremyndigheter Riyad al-Maliki, i FN-domstolen

Egypt har sagt at de ikke vil akseptere en fordrivelse av palestinerne, og har trappet opp landets militære beredskap langs grensa med Gaza og Israel. Det koker under overflata mellom Israel og Egypt, som inngikk en fredsavtale i 1979.

Iskaldt forhold

I et sjeldent tilfelle av innsyn friga det egyptiske forsvaret søndag tidligere hemmeligstemplede dokumenter. Disse viser planleggingen og gjennomføringen av Egypts krig mot Israel i 1973, melder den uavhengige egyptiske nettavisa Egyptian Street.

Israel okkuperte i sin angrepskrig i 1967 blant annet Sinaihalvøya. Egypt klarte i 1973 å bryte seg gjennom Bar Lev festningslinje på den østlige bredden av Suezkanalen – en linje Israel hadde hevdet var umulig å bryte seg gjennom. Flere mener frigivelsen av dokumentene er myntet på å sende signaler til Israel om Egypts militære evner.

«Oktoberkrigen er ikke glemt, og de utgitte dokumentene tjener som en påminnelse om Egypts nyere historie», uttalte general Nasr Salem, professor i strategiske studier ved Nassers militære akademi, til Egyptian Streets.

Høring om okkupasjon

I går startet Den internasjonale domstolen (ICJ) høringen rundt Israels okkupasjon av de palestinske områdene. 52 land skal uttale seg til domstolen i løpet av uka.

Israel har valgt å ikke delta. Først ute var utenriksminister Riyad al-Maliki for de palestinske selvstyremyndighetene (PA).

«Palestinerne er blitt utsatt for kolonialisme og apartheid. Det finnes dem som blir fylt av raseri av disse ordene. De bør også bli rasende over realiteten som vi lider under», sa han ifølge NTB.