Siden det ble opprettet av den amerikanske ingeniøren Brewster Kahle i 1996, har Internet Archive samlet millioner av videoer og lydfiler og skannet tusenvis av bøker – og gjort dem allment tilgjengelig, helt gratis.
I 2020 saksøkte fire av de største forlagene i USA nettarkivet for massive brudd på opphavsretten. Forlagene vant fram, men saken er ikke avgjort etter at Internet Archive anket dommen i fjor.
Internettarkivet, som altså fortsatt er oppe og går, har også titler av norske forfattere, som Jo Nesbø og Jan Kjærstad. Likevel er det få norske forlag som har gjort anskrik.
– Det er nesten ingen som vet hva som ligger i arkivene, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og legger til:
– Hvis flere hadde visst om og brukt Internet Archive, hadde nok forlagene og opphaverne reagert.
Forlag vil ta grep
Det bekrefter Åse Ryvarden, direktør for litteratur i Aschehoug. Et søk på «Aschehoug» gir over 500 treff i arkivet.
«Det er ukjent for oss at bøker skrevet av våre forfattere og utgitt på Aschehoug er å finne på denne tjenesten», skriver hun i en e-post til Klassekampen.
«Vi er svært opptatt av opphavsretten, og ser svært alvorlig på saken dersom bøker utgitt av oss er å finne på denne tjenesten uten tillatelse».
Nå vil forlaget ta grep.
«Jeg kommer til å melde saken med Internet Archive inn til Forleggerforeningen, slik at de kan følge opp og stanse denne ulovlige distribusjonen», informerer Ryvarden.
– Driter i lover og regler
Forlaget Gyldendal har på sin side vært i kontakt med Internet Archive flere ganger opp gjennom årene, forteller Einar Ibenholt, direktør for strategi og utvikling. De har ved flere anledninger bedt tjenesten om å ta ned titler som er opphavsrettslig vernet.
– Og det har de gjort. Vi har kranglet litt, men de har tatt det ned etter hvert. Det er veldig få titler som ligger ute, sier han.
Per i dag gir «Gyldendal norsk forlag» 51 treff i arkivet. Opphavsretten er utløpt for flere av titlene, men det finnes også et par bøker som fremdeles er beskyttet, inkludert biografier om Aksel Sandemose og Sigurd Hoel.
– Hadde dere vært villige til å inngå en avtale med Internet Archive?
– Det kommer helt an på hvordan kontrakten ser ut, svarer Ibenholt, som trekker fram organisasjonens syn på opphavsrett som et konfliktpunkt.
– De driter i lover og regler, «for the greater good».
Full informasjonsfrihet
For tanken var god: All kunnskap tilgjengelig på ett sted, helt gratis. Internet Archive snappet opp gamle bibliotekbøker og lastet dem opp.
Det fungerte først som et vanlig bibliotek. For hvert fysiske eksemplar organisasjonen eide, kunne brukere låne én digital kopi i inntil to uker. Når låneperioden var over, var det nestemann sin tur.
Lenge fikk organisasjonen operere i en juridisk gråsone. Men under koronapandemien trådte de feil.
For da nedstengningene rammet amerikanske bibliotek, så internettarkivet sitt snitt til å utvide utlånsordningen gjennom en «National Emergency Plan».
Tidligere hadde forholdet mellom fysiske og digitalt tilgjengelige eksemplarer vært 1:1. Nå var forholdet blitt 1:uendelig.
Krever sletting
Det vekket reaksjoner. I juni 2020 gikk fire av de største forlagene i USA – Hachette, Harper Collins, Wiley og Penguin Random House – til søksmål mot den ideelle organisasjonen.
16. juni 2020 stengte Internet Archive nødbiblioteket og gikk tilbake til den opprinnelige utlånsordningen.
Men forlagene sto på sitt, og krevde at de måtte slette over fire millioner digitaliserte filer – noe grunnlegger Brewster Kahle protesterte kraftig mot: «Det ville vært en bokbrenning på størrelse med biblioteket i Alexandra», sa han til den britiske avisa The Spectator.
I mars i fjor tapte arkivet i retten, men saken er anket og dommen er derfor ikke rettskraftig.
Brudd på «fair use»
Kim André Tallerås er førsteamanuensis i arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap, og har fulgt rettsprosessen mot Internet Archive.
– Som følge av rettssaken mistet de muligheten til å fortsette sin opprinnelige utlånspraksis, forteller han.
Forlagene hevder at digitaliseringen skaper et nytt eksemplar.
– Det mener de at bryter med det såkalte «fair use»-prinsippet i amerikansk opphavsrett, forklarer Tallerås.
«Fair use» betyr at verk som er beskyttet av opphavsretten, likevel kan brukes uten tillatelse i bestemte situasjoner. For eksempel kan dette gjelde for bruk i utdanning, forskning og nyhetsrapportering.
Er ikke begeistret
– Man kan vel si at Nasjonalbiblioteket utfører mye av det samme oppdraget som Internet Archive, men i offentlig regi og tilpasset norske forhold, forteller Terje Colbjørnsen.
Han er førsteamanuensis på BI og har forsket på digitalisering av bokbransjen.
Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre er ikke begeistret for praksisen.
– Jeg synes ikke noe om måten Internet Archive forsøker å bli en bibliotektjeneste på, fordi de ser ut til å mangle tilstrekkelig respekt for opphavsretten, sier han.
Myhre har flere ganger besøkt kontorene til internettarkivet, som ligger i en gammel kirke i San Francisco. Han beskriver organisasjonen som «fascinerende».
– Når det kommer til å lagre gamle nettsider, er de helt i front, og dette har de klart med svært få ressurser, sier han.
– Angrep på praksis
Mye av finansieringen har kommet fra grunnlegger Brewster Kahle, som har bakgrunn fra teknologibransjen.
«Norge er fascinerende – og ledende på så mange måter», skriver Kahle i en e-post til Klassekampen.
Han viser til Nasjonalbibliotekets arbeid med digitalisering.
– Hvorfor skal vi i Norge bry oss om rettssaken mot Internet Archive?
«Denne rettssaken handler om rolla til alle biblioteker i vår digitale tidsalder. Den er et angrep på en veletablert praksis brukt av hundrevis av biblioteker for å gi offentlig tilgang til sine samlinger», skriver Kahle.