Leder

Mulighetens lidenskap

Da all verdens ulykker fløy ut av Pandoras krukke – galskap, sykdom og død – ble håpet liggende igjen. Helt siden Hesiod nedtegnet myten om Pandora i diktet «Arbeid og dager» (cirka 700 fvt.), har folk vært uenige om hva akkurat dét skal bety. Blir håpet bevart for å frelse oss fra eksistensens parade av pinsler? Eller hører håpet hjemme i krukka fordi det selv er et onde – ja, «det ondeste av onder, ettersom det forlenger menneskets lidelse», slik Nietzsche så det? Litt lenger ut i diktet slår Hesiod fast at håpet er «tomt» og gjør menneskene «late». Det har fått mange til å betrakte ham som en tidlig stoiker: Blir vi bare kvitt det bedragerske håpet, vil vi lettere kunne avfinne oss med tilværelsens smerte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.

Aldri tie

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet.