Kristin Hetle har delt denne artikkelen med deg.

Kristin Hetle har delt denne artikkelen

Bli abonnent

Karin Bruzelius var med på å skrive abortloven i 1978. Torsdag leverer abortutvalget utredningen sin, men Bruzelius forventer ikke stort.

Tar til orde for abort­revolusjon

Ikke imponert: Tidligere høyesterettsdommer Karin Bruzelius mener mandatet og sammensetningen av det regjeringsnedsatte abortutvalget ikke er godt nok. Foto: Odin Jæger

Skal grensa for selvbestemt abort utvides? Hvilke alternativer til dagens abortnemnder finnes? Bør kvinner som tar abort, få bedre oppfølging enn de gjør i dag?

Dette er spørsmål det regjeringsoppnevnte abortutvalget har vurdert siden august 2022. Torsdag leverer utvalget resultatet i form av en offentlig utredning (NOU). Abortloven, som ikke er vesentlig endret siden 1978, kan nå få større endringer.

Karin Bruzelius var selv med på å utarbeide utkast til abortloven i 1978. Hun tror ikke utvalget i sine forslag vil gå langt nok.

– Jeg har ikke de største forventningene til forslagene som kommer i utredningen.

– Hvorfor det?

– Jeg mener utvalget har hatt et for bundet mandat og ikke vært bredt nok sammensatt, sier Bruzelius.

Ønsker videre mandat

Mandatet regjeringen ga utvalget er for snevert, ifølge Bruzelius. Hun er tidligere høyesterettsdommer og tidligere leder av Norsk Kvinnesaksforening.

– Abortloven trenger ikke nå en revisjon. Synet på abort trenger en revolusjon. Jeg mener utvalget burde ha fått frie tøyler og blitt invitert til å se på om vi fremdeles skal regulere abort som noe spesielt eller se på svangerskapsavbrudd som en del av det alminnelige helsetilbudet i Norge, sier hun.

Da abortutvalget ble oppnevnt i juni i fjor, raste kvinnebevegelsen for ikke å ha blitt inkludert i utvalget.

Utvalget består av 13 medlemmer som hovedsakelig har bakgrunn som helsepersonell og jurister. Kvinnebevegelsen har siden opprettet sitt eget utvalg som på sine egne nettsider, publiserer tekster om hvordan man bør tenke om en ny abortlov.

Bruzelius var en liten stund med i skyggeutvalget, men måtte melde seg ut på grunn av sykdom. Hun mener fortsatt det er feil at ingen kvinnebevegelsen nominerte, kom med i utvalget.

– Utvalget er politisk sammensatt.

– Hvorfor tror du ingen av deres nominerte kom med i utvalget?

– Det må du spørre regjeringen om. De vet vel at kvinnebevegelsen langt på vei ønsker liberalisering av loven, sier Bruzelius.

Vil ikke ha abortgrense

I dag sier abortloven at kvinner selv kan velge å ta abort før utgangen av tolvte uke i svangerskapet. Etter uke tolv må kvinner som ønsker abort, møte i en nemnd bestående av to leger. Disse avgjør om kvinnen får innvilget sin søknad om abort.

I 2022 ble kun fire av 590 søknader avslått i primærnemnd, ifølge FHI. Avslagene blir automatisk videresendt til klagenemnd.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har tidligere uttalt at det er naturlig å vurdere om grensa for selvbestemt abort skal utvides til uke 18.

Bruzelius mener man må gå enda lenger.

– Mitt syn er at det nå er tid for å avskaffe en lovfastsatt abortgrense. Abort bør ikke gjennomføres når svangerskapet er kommet så langt at det er vanskelig å gjennomføre en abort.

Utvalget skal også vurdere alternativer til dagens abortnemnder. Bruzelius sier at ordningen med nemnder må fjernes.

– Ordningen med nemnder er en umyndiggjøring av kvinner. Nå må den skrinlegges, sier hun.

– Utvalget skal vurdere alternativer til nemndene. Er det nødvendig?

– Nei, de bør ikke erstattes med noe. Heller ikke med en samtaleplikt. Man må respektere at kvinner, i likhet med menn, er selvstendige individer som kan treffe sine egne beslutninger.

Abortpiller fra fastlegen

I dag kan kvinner enten ta abort kirurgisk eller medisinsk. Ifølge nettstedet Helsenorge utføres 90 prosent av aborter i dag medisinsk, altså at man får tabletter av sykehuset.

Bruzelius mener man skal kunne få disse tablettene av fastlegen.

– Min bærende tanke er at abort skal ses på som et medisinsk inngrep på linje med andre medisinske inngrep, og behandles deretter.

Mandag i Vårt Land åpnet Arbeiderpartiets helsetalspersoner Kamzy Gunaratnam og Tove Elise Madland for å lovfeste rett til oppfølging etter abort. Bruzelius er ikke enig i at det er riktig medisin.

– En slik lovbestemmelse vil gjøre abort til noe spesielt. Abort bør behandles på linje med andre inngrep etter helselovgivningen.

Dette får du

  • Nye perspektiver

    Journalistene våre gir deg analyser og vinklinger du ikke finner andre steder.

  • Klassekampen.no

    På klassekampen.no får du servert de beste sakene fra avisa. Du kan også lese dagens og tidligere utgaver, søke i arkivet og dele artikler med venner og kjente.

  • Nett eller papir?

    Du kan ha papiravisa hver dag, bare i helga eller ikke i det hele tatt. Digital tilgang har du uansett!