Fattern forholdt seg til loven av 1816, der det sto skrevet svart på hvitt at kun den som besitter matrikulert jord og eiendom tillates å brenne brennevin. For ham oppfylte selveierleiligheten med den tilhørende blomsterkasse på Oslos vestkant disse kriteriene til det fulle. Dette, kombinert med at han var født og oppvokst på Hamar i en tid da brenneriene omkransa byen og fusellukta lå som ei tett skodde over områdene rundt, legaliserte brenninga ytterligere. Siden dette lå spikra i genene, var det lite annet å gjøre enn å forholde seg til loven av 1816.