Hundre­års­kri­geren

Blant omtalene av Henry Kissinger som har kommet siden 100-åringens død onsdag, er en uttalelse fra døtrene til tidligere president Richard Nixon. Tricia Nixon Cox og Julie Nixon Eisenhower tyr ikke bare til de vanlige svulstighetene («så unik – så gjennomført amerikansk») om mannen som var Nixons nasjonale sikkerhetsrådgiver og utenriksminister. De skriver også at Henry Kissinger, av alle ting, «kommer til å huskes i lang tid for sine mange prestasjoner i fremmingen av fredens sak.»

Kissinger sto for en kynisme og blodighet av et omfang som ikke kan gjengis på så liten spalteplass. Høyt på CV-en står teppebombingen av Kambodsja under Vietnamkrigen, da Kissinger ville sende «alt som kan fly, mot alt som rører seg». I 1971, under folkemordet i dagens Bangladesh, sto han støtt bak den pakistanske juntaen og hånet de som lot sine hjerter «blø» for «de døende bengalerne». På den tida var Kissinger også dypt involvert i arbeidet for å få fjernet Chiles sosialistiske president Salvador Allende. Få år etter at kupp­makeren Augusto Pinochet innførte sitt terrorvelde i 1973, forsikret Kissinger ham: «Vi vil hjelpe, ikke undergrave deg. Du gjorde Vesten en enorm tjeneste ved å styrte Allende.» Kissinger var også med på å gi grønt lys i 1975 til diktatoren Suhartos invasjon av Øst-Timor, som endte i nok et folkemord.

Greg Grandin, historiker ved Yale University, anslår at Kissinger kan knyttes til mellom tre og fire millioner dødsfall. Mens disse livene ble avsluttet, fikk Kissinger presidentens Frihetsmedalje og etablerte seinere konsulentfirmaet Kissinger Associates. I flere tiår har han kastet glans på fester og holdt foredrag over hele verden, inkludert da Nobelinstituttet inviterte ham til Norge i 2016. Nå som Kissinger er borte, skal han ikke huskes som en person med et «omstridt» eller «splittende» ettermæle, slik mediene skriver, men en smokingkledd krigsforbryter, helt uten anger, som slapp unna fordi han jobbet for verdens mektigste stat, mens ofrene var fattige mennesker i det globale sør. Verken de eller vi glemmer Kissingers arv.

Leder