Bildene av smadrede boligblokker og utbombede sykehus på Gazastripa går verden rundt. Det som hittil har vært ukjent, er at våpen produsert av norskeide Nammo spiller en rolle i Israels krigføring.
Denne uka har det amerikanske nyhetsbyrået Bloomberg og den israelske avisa Haaretz omtalt dokumenter fra Pentagon som viser våpen Israel ber USA sende til bruk i Gaza-krigen. Blant våpnene Israel ber om, er 3000 M141 rakettkastere.
1800 av disse rakettkasterne, som er produsert ved våpenprodusenten Nammos anlegg i Arizona, ble sendt til Israel i oktober, ifølge Haaretz. Den norske staten eier 64 prosent av Nammo.
Spesiallaget for bunkere
Ifølge oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets høgskole, Geir Hagen Karlsen, er det et stort forbruk av slike våpen i krig.
– Dette er et bærbart våpensystem, et engangsvåpen. Det er et glassfiberrør, med en granat inni. Det blir brukt mot bunkere og andre festningsverk, og kan slå gjennom 20 cm med betong og inntil to meter med sandsekker, sier Karlsen.
Ifølge Karlsen er våpnene spesiallaget til å skyte mot bunkere, stillinger og bygninger, men kan også bli brukt mot pansrede kjøretøy. Rakettkasterne kan bli brukt fra 1000 meter, men med mindre treffsikkerhet, dess lenger unna en skyter fra.
– Disse våpnene er som andre våpen. Blir du truffet, blir du skadet eller drept, sier Karlsen.
Hullete forbud
Norge har siden 1959 hatt klart forbud mot å selge eller gi våpen til land i krig eller hvor krig truer.
Det er derfor strengt forbudt for norske våpenprodusenter å selge våpen til Israel. Nammo har likevel ikke brutt regelverket når Israel får flere tusen av deres rakettkastere.
Nammos produksjonsanlegg i USA er underlagt amerikanske eksportregler, ikke norske. De har ingen restriksjoner på å selge til Israel. Siden USA er en nær alliert, stiller Norge ingen krav til hva USA gjør med våpen etter at vi har solgt dem til dem.
Nammo hadde ikke anledning til å kommentere saken før avisa gikk i trykken i går. Våpenprodusenten har tidligere vært klar på at alle deres salg er innenfor norsk regelverk. Alle salg til Israel gjøres etter amerikanske eksportregler.
Stille fra myndigheter
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har fordømt Israel for å gå for brutalt til verks i sin krig på Gaza. Han hadde i går ikke anledning til å kommentere saken.
At norske våpen sendes til Israel under krigen i Gaza, møtes derimot med sterke reaksjoner i Amnesty Norge.
– Det er veldig gode grunner til at Norge ikke selger våpen til Israel. Faren for at de blir brukt i folkerettsbrudd, er stor. Vi vet Israel begår folkerettsbrudd i Gaza, sier Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty.
Han mener norske myndigheter har ansvar for hvordan våpnene blir brukt.
– Formelt kan man si regelverket følges, men den norske staten er majoritetseier i Nammo. Både norske myndigheter og Nammo har et selvstendig ansvar for å forhindre folkerettsbrudd, sier Folkvord.
Han mener myndighetene må bruke eiermakta si til å hindre at våpen lagd av Nammo havner i Israel.
– Nammo er klare på at de følger regelverket i USA, hvor produksjonen foregår?
– Det er et grunnleggende problem at våpenprodusenter legger alt ansvar på stater. I alle andre bransjer aksepterer næringslivet at de har et medansvar i å hindre at produktene de lager, brukes til folkerettsbrudd, sier Folkvord.
Uakseptabelt
Rødt og SV utfordret forrige uke regjeringen på å tette hull i regelverket for våpeneksport. De fryktet norske våpen kunne brukes i Israels krig. Nå er deres bange anelser bekreftet.
– Det er helt uholdbart at norske våpen brukes i Gaza i den forferdelige situasjonen vi ser nå, sier Ingrid Fiskaa, utenrikspolitisk talsperson i SV.
Stine Westrum, fungerende stortingsrepresentant og medlem i utenrikskomiteen for Rødt, krever at regjeringen gjør alt de kan for å stoppe eksport av nye våpen.
– Dette beviser at Norge tjener på nedslaktingen av palestinske sivile, sier hun og legger til:
– Man kan ikke snakke om fred og samtidig forsyne Israel med våpnene de bruker for å begå forbrytelser i Gaza.
Retting 19. november kl. 11.44: I opprinnelig versjon av denne saken sto det at den norske stat eier 75 prosent av Nammo. Det er rettet til at staten eier 64 prosent av Nammo.