Det har gått fra vondt til verre.
Det mener tidligere Knesset-medlem og mangeårig ledende skikkelse i det israelske Arbeiderpartiet, Avraham Burg, om situasjonen i hjemlandet. Han kjører mellom Tel Aviv og Jerusalem mens han snakker, på vei til en av flere begravelser.
– Det går omtrent ikke å beskrive hvordan det er å bo her nå. Det er så mye sinne, jeg har aldri sett noe lignende, sier han på telefon.
Sinnet er todelt: Det er rettet mot den palestinske gruppa Hamas, som angrep Israel 7. oktober og drepte over 1200 sivile og tok over 200 gisler til fange. Sinnet er også rettet mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som ikke klarte å beskytte sitt eget folk.
Burg, som har vært venstrepolitiker i flere tiår, i tillegg til fungerende president og talsperson i Knesset, var redd for utviklingen han så da Netanyahu dannet allianser med radikale fra høyresida. Han har aktivt protestert mot Israels handlinger på Vestbredden og mot behandlingen av arabiske minoriteter i landet.
Nå virker alt litt håpløst.
– Man kan nærmest ikke snakke om dette på åpen gate. Palestinere har blitt totalt dehumanisert, sier Burg.
Sammen i krise?
I månedsvis har folk tatt til gatene i byene Jerusalem, Haifa, Beersheba, Modiin og Herzliya for å protesterte mot regjeringens planlagte rettsreform. Den sterkt konservative regjeringskoalisjonen til Netanyahu vedtok et omstridt lovforslag i sommer, som ville styrke politikernes innflytelse over rettsvesenet og svekke dommernes uavhengighet. Det ble gradvis mer misnøye mot regjeringen.
Så kom angrepet 7. oktober, og misnøyen skjøt i været.
– Den dagen fikk Netanyahu bevist hvor totalt nytteløs han og regjeringen er. Han har neglisjert sikkerhetsdilemmaet til Israel, sier Burg.
68-åringen forteller om en joggetur han hadde med et par kamerater dagen før Klassekampen snakker med ham. De hadde stemt på Netanyahu i rundt 20 år, men nå ville de enten kaste han ut av landet eller inn på en glattcelle.
Samtidig var det en følelse av at landet må stå sammen i en krise.
– De fleste vil ha Netanyahu vekk, men de skjønner hvor vanskelig det kan bli dersom krigen drøyes, sier Burg.
Det er også noe statsministeren selv skal være klar over.
– Netanyahu utsetter nå avgjørelser og prøver å vaske bort sviket ved å ruste opp militæret i Sør-Israel. Han vet han må gå, men ikke når. Han vil helst drøye det så lenge som mulig, kanskje tiår om han kan, sier Burg.
Symbolsk rokering
Burg jobbet 17 år i Knesset, og var fungerende president i 2000. I dag holder han seg helst litt unna. Som post-sionist er det ikke noe lett debattklima som møter ham blant høyrepolitikerne. Visjonen han har som post-sionist virker fjernere enn noen gang: Han ønsker seg et land der religion og nasjonalitet ikke skal være et kriterium.
Kort tid etter angrepet 7. oktober ble det rokeringer i Israels politiske ledelse, der Netanyahu opprettet en kriseregjering med et eget krigskabinett. Den består av Netanyahu selv, tidligere forsvarssjef Benny Gantz, nåværende forsvarsminister Yoav Gallant og to andre høytstående tjenestemenn. De skal, ifølge regjeringen, håndtere krigen med Hamas.
– Hva betyr denne endringen?
– I praksis er ikke noe endret. Kriseregjeringen ble opprettet for å vise folk at ikke alt styres av en gæren mann, men at flere profesjonelle håndterer situasjonen, sier Burg.
Han understreker at landet er i krise, og at det bør håndteres. Men ikke slik dagens regjering gjør.
– Netanyahus koalisjon støtter ham, fordi de er feige. Opposisjonen kan ikke være imot regjeringen når det er krig, men de holder fast ved at Netanyahu er ansvarlig. Politikerne i Knesset prøver å vaske bort skyldfølelsen i nye tiltak, sier venstrepolitikeren.
Slår ned på demo
Samtidig har ytringsklimaet i Israel blitt verre. Folk som viser sympati for sivile på Gaza, eller som har palestinsk bakgrunn, får sparken og blir hengt ut. Ifølge The Guardian blir flere arrestert for å vise støtte til Palestina, ettersom det automatisk blir tolket som støtte til Hamas.
Avisa meldte søndag at to aktivister fra den jødisk-arabiske fredsbevegelsen Standing Together ble arrestert for å ha satt opp plakater der det sto: «Jøder og arabere, vi vil komme oss gjennom dette sammen».
Det har også vært forsøk på propalestinske demonstrasjoner, men de har blitt stanset med makt av politiet og regjeringen. Israels politisjef, Yaakov Shabatai, ga tydelig beskjed til folk forrige uke:
«De som ønsker å identifisere seg med Gaza er velkomne. Jeg skal sette dem på busser som er på vei dit, og jeg skal hjelpe dem med å komme seg dit».
Tror Hamas kan utryddes
Da Klassekampen gikk i trykken i går ettermiddag hadde det vært nok et israelsk angrep mot Gazastripa. Natt til i går ble minst 140 mennesker drept i nye flyangrep, ifølge palestinske helsemyndigheter. Over 5000 mennesker er drept og over 15.000 er såret på Gazastripa de siste ukene.
Målet til Israel er, ifølge Netanyahu, å utrydde Hamas.
– Er det mulig?
– Jeg tror det. Det går i hvert fall an å svekke dem betydelig, slik man har gjort med nazismen og IS-bevegelsen. Spørsmålet er hvilken pris man betaler for det, sier Burg.
Han viser til alle tapene av sivile liv i Gaza, men også faren for økt terror i Israel og andre steder. Det er ille nå, men kan bli verre. Burg mener derfor at USA prøver å hindre Israel i å gå for langt i målet om å utslette Hamas.
– President Joe Biden vil passe på at Netanyahu ikke gjør noe dumt. For det virker ikke som Israel har noen plan. Barnevaktene Netanyahu har rundt seg i Knesset er ikke nok, for de tør ikke si å si fra, sier Burg.
Biden og Netanyahu har kjent hverandre i flere tiår og møttes ved en rekke internasjonale anledninger. Forholdet skal ha surnet noe da Netanyahu ville gjøre endringer i rettssystemet, men USA har vært tydelig på at de vil fortsette å støtte Israel militært.
Blikk mot Qatar
Burg har tidligere sagt at ideen om en tostatsløsning er død, men i dag vil han ikke utelukke det. Alt er avhengig av hvordan krigen utvikler seg. Dersom palestinere og israelere skal leve side om side, må det politiske systemet endres i begge land, mener Burg.
– Det ideelle scenarioet er at Gaza er selvstyrt av lokale politikere, som vil det beste for folket, i stedet for Hamas. Da må vi passe på at Hamas ikke får penger av Qatar, sier han.
Qatar er alliert med USA og huser både Hamas-kontorer og en stor amerikansk militærbase. De mekler i samtalene om israelere som holdes fanget på Gazastripa.
– Om det er et realistisk scenario kan diskuteres. Men jeg vil være litt optimistisk oppi alt dette, sier Burg.