Leder

Nedlatende Pisa-svar

Mari Skurdal

Professor emeritus Svein Sjøberg har over mange år markert seg som en kritiker av at internasjonale utdanningstester legger premisser for skoledebatten i Norge. Hans hovedpoeng er at testene får forrang for norske mål for utdanningen og bidrar til å gjøre skole til et internasjonalt konkurranseområde. Mottakelsen av de årlige Pisa-testene er et godt eksempel: Suksess og fiasko proklameres ut fra om Norge stiger eller synker på de internasjonale rangeringene. I slutten av september trykket Sjøberg en kronikk hos oss hvor han legger nye momenter til kritikken. Med utgangspunkt i Frischsenterets avsløring av at Utdanningsdirektoratets statistikk over årlig utvikling i skoleprestasjoner er feil, peker Sjøberg på den enorme kompleksiteten i skoletestene vi holder oss med. Bare forskningsmiljøer med toppkompetanse kan etterprøve funn og konklusjoner, skriver han. Han viser også hvordan Pisa-resultater for enkeltland kan inneholde feil og unøyaktigheter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Politisk håndverk

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tar for tida høflighetsrunden til de andre partilederne på rødgrønn side. I helga var det hilsningstale til MDGs landsmøte, og før 1. mai er det duket for fortrolig samtale med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen. Det er tredje gang Støre tar slike samtaler med hver og en av partilederne – første gang var etter valget i fjor høst, så rett før påske i år og nå i kjølvannet av at Senterpartiet gikk sammen med de borgerlige for å redusere drivstoffavgifta etter angrepet på Iran og stengningen av Hormuzstredet. Slike samtaler tas åpenbart ut fra en tanke om at det er viktig med et godt personlig forhold mellom partilederne. Personkjemi er viktig, men det egentlige problemet er den store avstanden mellom dem, spesielt i avgiftspolitikken. Det er en knute som ikke kan løses opp i verken med personkjemi eller utskjelling.

Bjørgulv Braanen

Faktisk helt feil

Det er flust med forskningsresultater som knapt får én eneste linje omtale i den breiere offentligheten. Den skjebnen led ikke en studie som slo fast at det ga positivt læringsutbytte å bruke ChatGPT i undervisning. Studien ble i mai i fjor publisert i tidsskriftet Humanities and Social Sciences Communications, og ifølge Khrono har artikkelen blitt lest nesten en halv million ganger og sitert i annen forskning mer enn 250 ganger. I Norge er den også omtalt i Aftenposten, på NRK og i Khrono selv. Ifølge Aftenposten-artikkelen anbefaler forskere «at verktøyene aktivt integreres i ulike undervisningsgrupper». Hos NRK skriver en professor ved NMBU i Ås at «kunstig intelligens er altså ikke bare juks, men et læremiddel som virker».

Mari Skurdal

På tilliten løs

Forsvarsmateriell er ansvarlig for å kjøpe inn utstyr og tjenester og inngår avtaler om dette på vegne av Forsvaret. Torsdag forrige uke ble det kjent at tre personer med lederstillinger i den statlige etaten er sikta av Økokrim for grov økonomisk utroskap. Det skjer i kjølvannet av at Forsvarsmateriell i en intern kontroll fant brudd på habilitetsbestemmelser og regelverket for anskaffelser. Siktelsene er knyttet til ulovlig økning av timepriser på konsulenttjenester. Samtlige av de tre nekter for at det har skjedd noe straffbart. Avisa Dagens Næringsliv har gjennom flere artikler skrevet om hvordan kjøp av konsulenttjenester ble finansiert over utstyrsbudsjettet og rammeavtaler overskredet i Forsvaret. I 2022 fant Forsvarsmateriell et overforbruk på nesten fire hundre millioner kroner på fire IKT-avtaler.

Anna Krokene