Leder

Nedlatende Pisa-svar

Mari Skurdal

Professor emeritus Svein Sjøberg har over mange år markert seg som en kritiker av at internasjonale utdanningstester legger premisser for skoledebatten i Norge. Hans hovedpoeng er at testene får forrang for norske mål for utdanningen og bidrar til å gjøre skole til et internasjonalt konkurranseområde. Mottakelsen av de årlige Pisa-testene er et godt eksempel: Suksess og fiasko proklameres ut fra om Norge stiger eller synker på de internasjonale rangeringene. I slutten av september trykket Sjøberg en kronikk hos oss hvor han legger nye momenter til kritikken. Med utgangspunkt i Frischsenterets avsløring av at Utdanningsdirektoratets statistikk over årlig utvikling i skoleprestasjoner er feil, peker Sjøberg på den enorme kompleksiteten i skoletestene vi holder oss med. Bare forskningsmiljøer med toppkompetanse kan etterprøve funn og konklusjoner, skriver han. Han viser også hvordan Pisa-resultater for enkeltland kan inneholde feil og unøyaktigheter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Lars Vegstein

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Bjørgulv Braanen

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes