Da Nordlandsbanen til Bodø ble åpnet i 1962, var det et uttalt politisk mål at banen skulle videreføres nordover fra Fauske til Narvik, endestasjonen for Ofotbanen, og så videre til Tromsø. Likevel har saken blitt trenert i 60 år. For fire år siden konkluderte Jernbanedirektoratet med at en utbygging ikke var samfunnsøkonomisk lønnsomt, og denne uka kom direktørene til Narvik igjen for å presentere en utredning, utarbeidet av Multiconsult, med samme konklusjon. Det nye nå er at jernbanedirektør Knut Sletta har skaffet seg noen nye argumenter for den gamle konklusjonen: klima og hensynet til reindrifta. «Det var den fjerde jordpåkastelsen i rekka», skriver Maja Sojtaric i Nordlys.
Når direktoratet skal utrede en ny jernbane, bør det først og fremst handle om trasévalg, forventet gods- og passasjertrafikk, ingeniørmessige utfordringer og kostnadsoverslag – slik at politikerne har et godt grunnlag for å avveie samfunnsmessige hensyn. Jernbanedirektoratet ender i stedet opp med å vende tommelen ned på bakgrunn av en analyse av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. «Jeg er forferdet over at de konkluderer og kommer med en anbefaling», sier Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap). Han mener dette er politikernes bord.
En full utbygging av Nord-Norgebanen fra Fauske til Tromsø, med sidelinje til Harstad, vil koste 281 milliarder kroner. Uten avstikkeren vil den koste 234 milliarder. En bane fra Tromsø til Narvik, med tilknytning til Ofotbanen, vil koste 111 milliarder. Til sammenlikning koster Fornebubanen 30 milliarder og Follobanen 40 milliarder. Jernbaneutbygging er dyrt og vil uansett måtte begrunnes ut fra andre hensyn enn de reint økonomiske. For Nord-Norge handler det om forsvar, bosetting, næringsutvikling og hvordan landsdelen skal utvikles. En første begynnelse kan være å bygge dobbeltspor på Ofotbanen, bane fra Tromsø til Narvik, med spor til Harstad, og elektrifisere Nordlandsbanen. Samtidig kan man prosjektere den mer utfordrende strekningen Fauske-Narvik. Siste ord om Nord-Norgebanen er ikke sagt.