Leder

De er Norges aller rikeste

I går slapp bladet Kapital sin årlige liste over Norges 400 rikeste personer. For tredje år på rad er samtlige 400 personer milliardærer. Til sammen kontrollerer de 400 verdier for til sammen 1696 milliarder kroner, men det er de 100 rikeste som eier aller mest. De 100 rikeste er gode for hele 1272 milliarder, som utgjør 68 prosent av totale verdier på lista. Så mye som 40 prosent av verdiene er i dag styrt fra utlandet. Også tidligere har formuende nordmenn vært bosatt i utlandet, men veksten fra i fjor til i år er formidabel. 75 av de 400 er nå bosatt i utlandet, mot 41 i 2022. Det utgjør store summer. Ifølge Kapital kunne 400-klubbens utenlandsavdeling aleine finansiert et norsk forsvar i ti år, eller bygget over 20 Follobaner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.