Intervju

Komeback

Det mest typiske Kaizers er at det ikkje finst noko typisk Kaizers, meiner bandet.

Frida Fliflet (tekst) og Rikke Løe Hovdal (foto)
BRYNE BOYS: Kaizers Orchestra er ein institusjon i norsk musikk, og veit det godt. Samtidig meiner dei at dei står heilt på sida av mainstreamen. F.v. Geir Zahl, Janove Ottesen og Terje Winterstø Røthing. Resten av bandet fekk bli heime. BRYNE BOYS: Kaizers Orchestra er ein institusjon i norsk musikk, og veit det godt. Samtidig meiner dei at dei står heilt på sida av mainstreamen. F.v. Geir Zahl, Janove Ottesen og Terje Winterstø Røthing. Resten av bandet fekk bli heime.

Har comebacket blitt ei obligatorisk øving for alle band som drar på åra? Dette er eit leiande spørsmål, og svaret er ja. Motiva kan sjølvsagt variera – men det var vel få som trudde at Kaizers ikkje skulle komma tilbake då dei la inn årene i 2013, tretten år etter oppstarten. Passande nok skjer tilbakekomsten etter nøyaktig ti år: «Den siste» konserten spelte dei 14. september 2013, og den fyrste i gjenforeningsturneen 1. september i haust. Oljefata og gassmaska var på plass igjen, det same var rikspressa, mens Stavanger Aftenblad kort og godt samanfatta stemninga slik: «Vips, så var Erling Braut Haaland det nest beste fra Bryne». Og her sit dei, Kaizers, dresskledde og med beina i kors, tre dagar etter comeback-debuten. Eller i alle fall halvparten av dei: vokalist Janove Ottesen, gitarist Geir Zahl og gitarist Terje Winterstø Røthing. Og dei har trua på Kaizers anno 2023. Om dei har trua.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Album

Kastet ut i verden

Ingen musikkstykker er isolert fra sin historie.

Kommentar

Karpes farvel

Karpe legger opp. Om to år. Og i anledning annonseringen av at de gir seg – om to år – har de gitt ut det sju-delte farvelverket «Overtime/Overkill». Det vil si: De har foreløpig gitt ut fire av de sju delene av «Overtime/Overkill»: volum 1, 2, 3 og 7. Volum 4, 5 og 6 slippes underveis i avskjedsturneen deres, som begynner til høsten – etter at de har laget tivoli (eller hva planen er) på Ekebergsletta med «Karpe World» i juli. Personlig, og jeg tipper Chirag er enig, skulle jeg gjerne hørt et siste skikkelig album fra duoen. Fordi albumformatet er overlegent og fordi det er på overtid at Raggen (41) og Magdi (41) mekker sin «Thriller» eller «Rumours», en plate stappa med bangers, smarte og fengende låter med en drivende god beat, førti minutters spilletid og potensial for allemannseie.

Kommentar

Speku­lanter, nei takk!

Hedgefond-forvalteren Bill Ackman la i forrige måned inn et uforpliktende bud for å kjøpe verdens største plateselskap: Universal Music Group (UMG). Ackman er ingen hvem som helst i USAs finansverden: Han er en profilert risikotaker kjent for gigantsmeller og kjempegevinster. Selv anser han seg som en ryddegutt, som ofte blinker seg ut selskaper der forbedringspotensialet er stort, men aksjekursen lider. Han er en «aktivistisk eier» som tvinger frem den effektiviteten han mener styret er for svake til å gjennomføre. Nå vil han ha mer kontroll over en av musikkbransjens giganter. Ackman eier allerede en andel på 4,5 prosent i UMG. Går avtalen gjennom, akter han å fusjonere selskapet med ett av sine skallselskap, for å sikre rask notering på New York-børsen. UMG er i dag verdsatt til cirka 38 milliarder dollar – Ackmans takeover-forslag er på hele 64 milliarder dollar.