Hundreårsjubilanten Pierre Boulez har preget samtidsmusikken som få andre.
I essayet «Éventuellement...» fra 1952 skrev Pierre Boulez: «Hvilken som helst musiker som ikke har følt – jeg sier ikke forstått, men inderlig følt – nødvendigheten av det dodekafoniske språket, er UBRUKELIG.» Polemisk og skarp, sånn var Boulez, mer mere født for hundre år siden i Montbrison, midt i Frankrike.
Allerede abonnent? Logg inn
Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.
Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.
Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.