– Fascistene kommer ikke lenger gående i lærstøvler. Nå går de kledd i Armani-dresser, sier religionshistoriker Terje Emberland.
I går skrev Klassekampen om det høyreradikale australsk-amerikanske forlaget Imperium Press. I slutten av august ga de ut en ny utgave av Knut Hamsuns klassiker «Markens grøde» – etter at rettighetene til dette verket nå er falt i det fri.
Knut Hamsun regnes som en av Norges fremste forfattere, men han var også en kontroversiell skikkelse, blant annet fordi han støttet den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.
Shakespeare og Homer
Imperium Press, som selv erklærer at de ønsker å være en spydspiss for høyreradikal tekning, har mer enn Knut Hamsun på menyen: De kan også tilby tekster av Shakespeare, Homers episke dikt «Iliaden», europeiske folkeeventyr og bøker om politisk økonomi.
Forlagskatalogen inneholder også boka «Why I Am Not a Liberal» av Jonathan Bowden, som var en svært kontroversiell figur på ytre høyrefløy i Storbritannia.
Dessuten selger forlaget plakater av den høyreradikale forfatteren Ernst Jünger og den konservative historikeren Thomas Carlyle.
Terje Emberland er seniorforsker ved Holocaustsenteret og har arbeidet med politisk ekstremisme i en årrekke.
Han mener forlagsvirksomheten til Imperium Press er uttrykk for at ytre høyre nå kjemper for å vinne det kulturelle hegemoniet.
– Og da blir det å sette agendaen på kulturfeltet vel så viktig som å jobbe direkte partipolitisk.
Pen innpakning
Lasse Josephsen er journalist, forfatter og ekspert på ekstreme subkulturer på internett.
Han mener forlagsvirksomheten til miljøer på ytre høyre løy bunner i et ønske om å stå fram som mer spiselige for allmennheten.
– De ønsker å framstå som om de bevarer vestlig litteratur og kultur. De vil at folk skal skjønne at de er på ytre høyre, samtidig som de pakker det inn i stilreint og minimalistisk design og framstår intellektuelle.
Josephsen peker på at høyreekstremismen tidligere gjerne var tett forbundet med «skinheads» – en subkultur hvor medlemmene var lette å kjenne igjen på sine glattbarberte hoder, Dr. Martens-boots og T-skjorter som reklamerte for «white power»-musikk.
– Nå får man en mellomting hvor de høyreekstreme framstår unge og subkulturelle, men heller tar bilder av boksamlingene sine enn å flagge hvor de står med ei band-T-skjorte, sier han.
Ikke bare «white power»
«White power»-musikk er imidlertid ikke like innbringende lenger, mener Josephsen.
– Bevegelsen samler seg i større grad rundt forlagsbransjen, med både relativt små forlag som Imperium og enkeltaktører som gir ut egne bøker.
At høyreradikale miljøer beveger seg inn på kulturfeltet, ble for eksempel tydelig under bokmessa i Göteborg i 2017. Den gang ble det bråk rundt deltakelsen til tidsskriftet Nya Tider, som av enkelte er blitt beskrevet som høyreekstremt.
En rekke forfattere og forleggere tok derfor til orde for boikott av bokmessa. I kjølvannet av debatten oppsto det tumulter mellom antirasister og medlemmer av den høyreekstreme bevegelsen Nordiska motståndsrörelsen.
Bevisst strategi?
Seniorforsker Terje Emberland peker på at de høyreradikale miljøene i Europa har startet med en form for «metapolitikk».
Det er et begrep som gjerne brukes om politisk virksomhet som foregår utenfor de tradisjonelle partiorganisasjonene, men som handler om å spre tanker og ideer i samfunnet – som igjen kan bidra til politisk endring på lengre sikt.
– Dette har vært en bevisst strategi for ytre høyre siden 1980-tallet, og det er en påminnelse om at folk langt ute på høyresida også er i stand til å tenke.
Terje Emberland nøler ikke med å kalle deler av ytre høyre for fascistisk, og han hevder at de miljøene som arbeider med å spre bøker og klassisk litteratur, er blant de farligste.
– Det er fordi disse miljøene ikke har den ytre formen som vi vanligvis forbinder med ytre høyre. De går ikke lenger i Dr. Martens-boots, men kler seg i pene dresser. Det gjør det også vanskeligere for folk flest å identifisere dem som fascister.
Virker rekrutterende
– Er det mulig å rekruttere folk til høyreradikale miljøer gjennom forlagsvirksomhet?
– Ja, det tror jeg. Se for eksempel på hvordan «identitærbevegelsen» har blomstret opp i Europa de siste årene. Det viser at fascistisk tankegods har hatt lett for å få innpass.
Derfra er veien til den konvensjonelle politikken kort, mener Emberland.
– Hvis man ordlegger seg på en måte som gjør det vanskelig å identifisere det man sier som høyreradikal argumentasjon, er det lettere for disse ideene å vinne gjenklang i det allmenne politiske liv.
Klassekampen har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra Imperium Press, uten å lykkes.